Spørsmål om øl.

Hvor kald skal ølet være?

Det er noen av mine lesere som har sett på et program som heter ”Barhjelpen. ” Der er det blitt hevdet at øl skal serveres mellom 4-6 C. Det er en sannhet med modifikasjoner. Øl endrer karakter med temperatur. Generelt bør alkoholsvake øl serveres kjøligere enn de med mer alkohol. Serverer du et komplekst kvalitetsøl iskaldt demper du aromaene – og det er jo synd.

Serveringstemperatur.

• 14–16 °C Mørkt øl med styrke over 10 prosent
• 12–14 °C Porter, stout, tripel, India pale ale (IPA), extra special bitter (ESB)
• 10–12 °C Bokk, lambic, blonde, bitter, saison, pale ale 8–10 °C Bayer og brown ale
• 6–8 °C Pilsner, hveteøl og wit

Praktisk om øl.

Glass

Et av de vanligste spørsmålene jeg får, handler om glass. Så for å gjøre det veldig enkelt, bruk et vinglass med tulipanform. Det fanger aromaene bedre enn glass med retter kanter. En annen positiv effekt, er at ølet holder bedre på temperaturen i glass med stett. Også er det den evige diskusjonen om å vaske glassene. Vask aldri glass i vann hvor det er fettrester. Fettrester eller en veldig tynn fetthinne, hindrer ølet i å bygge skum. SÅ derfor, unngå å drikke melk fra ølglass og eller å vaske dem i vann med fettrester.

Kunsten å skjenke øl.

En dansk murmester jeg kjente, hevdet bestem at ekte menn drakk øl fra flasken. Noe han selv gjorde 33 ganger i løpet av en arbeidsdag. Så jeg må bare konstatere at jeg ikke er en ekte mann når vi snakker om øl. Selv foretrekker jeg nemlig øl fra glass. Begynn med å skjenke ølet med glasset på skrå. Så retter du glasset gradvis opp mot slutten så du får en skumtopp på ølet. Mange øl er ettergjæret på  flaske og har derfor ofte et bunnfall. Det er ikke farlig å få med i glasset, men det gjør ølet disete. Tradisjonelt serveres hveteøl med dette bunnfallet, mens det for mange andre ølsorter er mer opp til deg selv hva du liker. Om du ikke ønsker å få med bunnfallet lar du  faska stå oppreist i et par timer før du åpner den. Hell så forsiktig, og la den siste resten med bunnfall være igjen på  flaska.

Lagre øl.

Noen øltyper utvikler seg veldig bra på  flaske. Det er spesielt alkoholsterkt øl som egner seg. Mørke og maltpregede øl med styrke på ti prosent og oppover er kjent for gradvis å bli mer fruktige ved lagring. Mange ølnerder mener at et slikt vellagret og modent øl kan sammenliknes med portvin. Ønsker du å lagre et øl lenge bør  flaskene stå oppreist på et mørkt og kjølig sted. Flasker med natur- kork bør ligge. Pass på at ølet, uansett lagringstid, ikke blir utsatt for direkte sollys eller høy varme.

Mat og øl.

Det evige dilemma for mange, er akkurat som med vin. Hvilket øl bruker jeg til de ulike matrettene. Det finnes noen tommelfinger regler. Lys mat, som sjømat og kylling passer best til øl med lyse malttoner. For eksempel pils, wit, saison eller blonde. «Mørkere» kjøtt- retter og gryter kler øl av mørkere malttyper som bokkøl eller stout. Det skal jo ikke være sånn at ølet dominerer smaken på maten, eller omvendt. Selv om ditt favoritt øl er en mørkt trappistøl, så vil den fullstendig knuse en lett sommersalat eller en kyllinggryte. Med andre ord, finn alltid en balanse mellom øl og mat.

Mat med sødme trenger øl med tydelig maltpreg eller fruktighet.

Sødme, fra for eksempel kokte rotgrønnsaker, erter og kokte tomater, får øl med lite maltpreg eller fruktighet til å bli spinkelt. Velg et øl med malt og fruktighet som korresponderer med sødmemengden. Prøv bokkøl, pale ale, brune eller tysk hveteøl. Skal du bruke øl til dessert, så prøv øl med høyere alkohol for enda tydeligere maltpreg. For eksempel sjokoladekake og porter.

Veldig fet mat trenger øl med friskhet, fruktighet eller bitterhet

Smørsaus, ribbe og pinnekjøtt er eksempler på mat med mye fett. Da er det godt med øl som bryter med det fete og tunge i maten. Frisk- heten i Geuze, rødt  amsk øl og andre surøl, og fruktigheten fra humle i mange pale ale og IPA, gir en kjærkommen kontrast til den fete maten. Bitterhet renser ikke opp fett, men kan også gi samme e ekt som friskhet og fruktighet, om du liker bittert øl.

Veldig sterk mat trenger øl som smaker mye

Den brennende følelsen av chili demper eller overdøver det meste i ølet. Ølet bør derfor ha mye maltpreg og fruktighet. Mellommørke øl som bokkøl og brown ale har tydelig maltpreg og tysk hveteøl, blonde og IPA har gjerne mye fruktighet. Veldig sterk mat demper også opplevelsen av bitterhet.

Kilde: Wikipedia, Vinmonopolet, diverse bryggerimestere.