Drua Silvaner er på mange måter en kraftig undervurdert drue. Kanskje først og fremst for at den ble brukt i Liebfraumilch.
Drua har en lang historie. Den kom til Tyskland på 1600 tallet og første gangen man helt bevisst plantet Silvaner, var 10 april 1659 i Castell i Unter Franken. Det ble først riktig fart på sakene i 1665 da abbeden på Kloster Ebrach besluttet at drua skulle plantes på Würzburg Stein i Franken. I begynnelsen kalte man drua «østerrikeren» da de mente at det var derfra den kom og helt opp til våre dager har man trodd det var en villdrue på grunn av navnet. Silvaner stammer nemlig fra ordet silvus som betyr skog. I virkeligheten er drua en mutasjon mellom Traminer og Österreichisch-Weiß.
En gang i tiden var Silvaner Tysklands viktigste drue og langt mer populær en Riesling. Fram til 1970 tallet var 30% av de tyske vinmarkene beplantet med Silvaner, men siden det har antall vinmarker med drua falt kraftig. Helt ned til 7%.
Renessanse.
De siste årene har den igjen begynt å få en renessanse, da først og fremst gjennom de organiske og økologiske vinbøndene som bruker den flittig. Selv om drua er lett å dyrke, så er den desto vanskeligere i kjelleren. Men de vinbøndene som lykkes, ja de får frem noe av det beste som finnes av tysk hvitvin. Ofte lette, elegante viner som er en nytelse.
Albariño
Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av vanilje eller krydder fra fat.
Nordvest i Spania i regionen Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser Albariño. Den liker det litt uspanske, fuktige og kjølige atlanterhavsklimaet som bidrar til friskheten og den svale fruktigheten. Vinene kan også snerpe litt da tannin fra det tykke drueskallet kan komme med i vinen. Friskhet, mye smak og litt snerp er gode egenskaper til mat.
Rett sør, over grensen til Portugal står druen bak de beste vinho verde-vinene, under navnet Alvarinho. De kan være litt friskere og mer urtepregete enn den de spanske, men begge har ofte et fint blomsterpreg i aromaene og av og til noe som minner om salt sjøluft. Vinmarkene rundt byene Melgaço og Monção helt nord i Vinho Verde og litt inn i landet, regnes som det beste for Alvarinho. Her er klimaet noe tørre og varmere, takket være skjermende fjell, noe som gir bedre modning på druene.
En vin som passer sammen med fisk som laks, kveite og torsk. Sammen med Blåskjell, sjøkreps og kongekrabbe går den glimrende. De portugisiske vinene på Albariño, passer til sushi eller aperitiff.
Kilde. Oxford vinleksikon, Vinmonopolet, Godt Drikke
