Som barn, var det flaueste ordet noen voksen kunne si, cocktail.
Med min skittene fantasi og mine ”dårlige” venner, så var assosiasjonen noe helt annet en drinker. At det var noe man drakk, var noe jeg først fant ut da jeg hadde passert puberteten og forsto at det fantes andre saker i verden enn det den lokale kiosken gjemte på nederste hylle.
Cocktail.
Første gangen ordet cocktail bruktes, er omdiskutert. Men, i The Morning Post and Gazetteer i London, England 20 mars, 1798 skal ordet ha blitt brukt.
”Mr. Pitt,
two petit vers of “L’huile de Venus”
Ditto, one of “perfeit amour”
Ditto, “cock-tail” (vulgarly called ginger)”
Den tidligste definisjon av hva en cocktail er, ble beskrevet 13. mai 1806 i utgaven av Balanse og Columbian Repository, en publikasjon i Hudson, New York, der et svar ble gitt på spørsmålet, «Hva er en cocktail?».
”Cocktail is a stimulating liquor composed of spirits of any kind, sugar, water, and bitters—it is vulgarly called a bittered sling and is supposed to be an excellent electioneering potion, inasmuch as it renders the heart stout and bold, at the same time that it fuddles the head. It is said, also to be of great use to a Democratic candidate: because a person, having swallowed a glass of it, is ready to swallow anything else. ”
Radler eller Shandy.
I dag så er cocktail så mangt. Blant annet er det en del som betegner Shandy som cocktail. Shandy er den engelske varianten og består av en tredjedel øl i et høyt glass, fylt opp med iskaldt ingefærøl eller sitronbrus. Da har jeg mer sans for den tyske varianten, Radler. Det betyr helt enkelt en syklist og det var en gjeng syklister i München som syntes det var viktig og komme seg hjem noenlunde edru etter endt trening på sykkel. Så de blandet 50-50 lyst øl og sitronbrus.
Det var de tyske og engelske herremennene som ”skapte” tradisjonene med å blande øl med alt mulig rart. De arbeidet ikke, men var såkalte sportsmenn som hadde behov for å styrke/ varme seg etter dagens forskjellige øvelser og dont. I dag ville vi vel kalle dem drankere, men, de etterlot seg iallfall noen morsomme drinker.
Black Velvet.
En av de mest kjente, blir kalt Black Velvet i England eller Bismarck på tysk. Den ble skapt da henholdsvis Prins Albert eller 
Bismarck døde og for å markere sorgen skulle champagnen også være sort. Den består av like deler mørkt øl og tørr champagne. Serveres kaldt i høye glass. Skjenk ølet først, forsiktig langs kanten av glasset så øl og vin legger seg lagvis.
Hva som er sant, er vel relativt uinteressant, men drikken slo an den.
Vil du ha en varm øl-cocktail, så har vi den tyske Schaumbier som består av 4 egg, en liter øl, en hekto sukker, revet skall av en sitron. Det hele blandes i en gryte, vispes og varmes til like under kokepunktet, vispes igjen og serveres i varme glasskrus. Passer virkelig for en forfrossen herremann etter en lang dag på rypejakt.
Weizenbierbowle
Om det skal være noe avkjølende en varm sommerdag, så er vel Weizenbierbowle saken. Bland 1 liter iskaldt, filtrert hveteøl og like mye tørr musserende vin. Skjær to sitroner i skiver og prikk dem med gaffel. Serveres i stor bolle med øse. Skjenkes i høye glass.
Hveteøl kan også brukes som erstatning i champagnedrinker. Edelweiss Royal er en variant av Kir Royal, med hveteøl i stedet for champagne. Til fire personer trenger du to flasker ufiltrert hveteøl, gjerne Edelweiss. Slå et godt mål Créme de Cassis i høye stettglass, topp opp med iskaldt hveteøl.
Nå er jeg ingen herremann, så jeg for min del går heller på kroa og drikker en halvliter Mack Haakon.
Kilder. Wikipedia, Aperitif , min hukommelse.
