Noen søndager fremover, vil jeg se på ulike druer til ulike vin.
Hva er vin? Jo, det er egentlig ganske enkelt. Det er nemlig et landbruksprodukt på lik linje med poteter eller gulrøtter. Men for meg er vin litt mer spennende. Definisjonen på vin er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft. Og man kan kun bruke druer om man skal kalle det vin. Alt annet er fruktvin.
Druer.
Gud vet hvor mange druesorter det finnes, men på vinuniversitetet i Geisenheim, Tyskland, regner man med cirka 10.000 ulike druetyper som man lager vin av . Personlig har jeg på følelsen at det dukker opp en nye klone daglig. Men heldigvis er det nå for tiden ikke bare Chardonnay og Cabernet Sauvignon som gjelder, men druer som historisk og klimatisk er best tilpasset den enkelte vinmark.
Druetypen er én av flere variabler som påvirker vinen, og noen vineksperter diskuterer hvor viktig druetypen egentlig er for smaken. Man vet at viner av Cabernet Sauvignon og Pinot Noir smaker forskjellig, men de mener det kan også skyldes ulike tradisjoner knyttet til dyrking og foredling av druene. Personlig mener jeg at det er tull og tøys og druetypene har en viktig betydning. Om det ikke hadde noen betydning, er ikke vinbøndene dummere enn at de ville valgt den enkleste og mest hurtigvoksende drua.
Vi begynner med de to vanligste druetypene.
Cabernet Sauvignon er egentlig en fransk rødvinsdrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Men først og fremst er den mest kjent som hoveddrua i rød bordeaux. I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i flasken. I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær. Tre, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra tannin. I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre ”grønt”. Eksempler på andre gode regioner for Cabernet Sauvignon er California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand. Selv om klassikeren i Norge til bordeauxvin er biff med béarnaise, så passer den også glimrende til annen smaksrik mat som for eksempel kjøttgryter, vilt og lammestek.
Chardonnay, en fransk hvitvinsdrue.
Chardonnay regnes av noen som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men kan variere mye i stil. Druen i seg selv har ikke så karakteristisk aroma. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i større grad. Du får slanke viner med litt tropisk fruktpreg fra Chile eller Languedoc-Roussillon. Syrlige, slanke viner med grønt eplepreg fra Chablis eller fatpreget, krydrete, litt fete og friske viner fra Burgund, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika. Til musserende viner fra for eksempel Champagne eller Lombardia i Italia, kan man oppleve samme fedme og friskhet som i hvitvin fra Burgund. Druen er tilgjengelig i alle prisklasser. De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid. Chardonnay vin er svært matvennlig, spesielt til fisk og skalldyr. Fyldige viner med preg av bunnfallslagring, er godt til hummer, asiatisk mat eller modne kittmodnet ost Musserende vin kan brukes til alt fra aperitiff til sjømat, tapas, svinekjøtt eller får-i-kål.
Neste søndag, fler druer…
Kilde: Oxford Vinleksikon, Vinmonopolet.
