For en stund siden, hadde jeg gleden av å holde et litt uvanlig, iallfall uvanlig for meg, foredrag for journalister og bloggere om det å skrive om vin.
Det medførte en del tankevirksomhet for min del også. Hvorfor skriver jeg egentlig om vin? Hvorfor skriver jeg ikke som tidligere om politikk, nyheter eller kultur? Etter en del tenking frem og tilbake, kom jeg frem til at vin og øl er kultur. Iallfall for meg. Noen arkeologer hevder at øl var det som grunnla vår sivilisasjon og det som fikk folk til å bli bofaste da de lære å dyrke korn til malting. Om det er sant, vet jeg ikke. Men det som er sikkert, er at olivenolje, tørrfisk og vin er de eldste handelsproduktene vi har. Iallfall som det fortsatt handles med.
Og vin er ikke annet enn et landbruksprodukt- på lik linje med poteter og gulrøtter. Finere er det ikke. Men jeg synes bare at vin er litt mer spennende. Bare det å vite at prinsippene man brukte for mange tusen år siden, er eksakt de samme som i dag, gjør at man blir fasinert.
Akkurat som alt annet man vil skrive om, er kunnskap makt. Mer du vet om en sak, jo lettere… og mer komplisert er det å skrive om.
Hva ser man egentlig etter når man smaker på vin?
Først er det fargen. Før sa man at fargen skulle være klar og ren. Men den sannheten finnes ikke lenger. I dag finnes det en rekke viner som er både skyet, grumsete og har bunnfall. Med andre ord, vin som ikke er filtrert eller er uklarerte. Typisk for såkalte naturviner som kan smake helt fantastisk. Nå sier jo ikke fargen så mye om kvaliteten på vinen. Men den kan indikere alderen. En ung rødvin kan for eksempel ha et blåskjær mens en gammel rødvin kan ha et brunskjær. I en gammel hvitvin kan det være en dyp gyllen gul farge. Og det er vel det vi kan bruke fargen til.
Lukte.
Det å lukte på vin, kan være en liten vitenskap i seg sjøl. Men grunnen til å lukte på vin er å forberede seg til selve smakningen. Om man snurrer litt på glasset, frigjør man dufter. Så trekker man inn lukten jevnt og forsiktig. Akkurat som man lukter på en blomst. Nå er det bare å sett navn på de duftene man kjenner. Hvilke assosiasjoner de gir. Er det sitrus? Kirsebær? Tørket frukt? Om du vil snuse en gang til, så lukt på håndbaken din først. På den måten nøytraliserer du luktesansen din.
Smake.
Så står det bare tilbake og smake. Og det er vel det det egentlig handler om. Og det er her slurpinga kommer inn. Tunga har jo forskjellige smaksløker. Salt smakes på forsiden, syre smakes på sidene, Søtt smakes på tungespissen og bitter smakes helt bakerst. Og nå det morsomme. Resten av smakene registreres av nesa. Og det er derfor man slurper. Man får nemlig med seg masser av luft når man slurper og det gir mer smak i munnen. Prøv selv, slurp i deg vinen og rull den på tunga. Etterpå skyller du munnen med vann og smaker en gang til mens du holder deg for nesa? Var det en forskjell?
Når vi smaker, prøver vi først å finne ut om det er sødme eller tørrhet i vinen. Er det restsødme i vinen, som for eksempel de tyske, så oppleves den søtere. Mye syre kan gjøre at vinen oppleves sur, eller tørr. Nå bør vin ha en del syre for at den skal oppfattes som frisk, men ikke for mye. Syre brytes ned når vinen lagres, så det kan lønne seg å lagre viner med mye syre, men det forutsetter at vinen i utgangspunktet er i balanse når det gjelder alkohol sødme, og glyserolinnhold.
Så leiter vi etter vinens fylde. Den påvirkes i først og fremst av smaken i druene. Selvfølgelig kan det varierer med druetype, distrikt, årgang og framstillingsmåte. Også alkoholen kan ha innvirkning på vinens fylde.
Balansen i vinen er når syre, sødme, alkohol og fylde står i forhold til hverandre. Ettersmaken sier en del om vinens kvalitet. En perfekt vin skal gi mye ettersmak. En lang ettersmak kan vare i 20-25 sekunder. Og det er en virkelig lang ettersmak.
Spytte.
Et av de vanligste spørsmålene når man smaker på vin er om man må spytte. Ved en profesjonell smaking hvor man smaker på mange forskjellige viner, så bør man spytte. . Dette gjør du for å beholde konsentrasjonen når man skal smake på mange viner. En annen sak med spyttingen, er å holde seg så edru at du vurderer de forskjellige vinen noenlunde med samme forutsetninger. Men smaker du bare to, tre viner, så svelger man.
Litt om begreper.
Når man skriver om vin, så bruker man en del forskjellige begreper. Nå beror det jo litt på om man skal skrive for folk som liker vin eller for folk som drikker ”Etiketter”. Etikettdrikkerne er de som kan alt om enkeltvinmarker, som vet hva man skal mene om de forskjellige vinene og hvilken hjørne av vinmarken akkurat den vinen er høstet. Og ikke minst vet de hva vinen koster. Og jo dyrere vinen er, dess bedre er den.
Men det finnes en del ord og uttrykk som er greit å kunne. Gjør det ikke mer komplisert enn det det er.
Uttrykk om duft og smak:
Aromatisk – kraftig duft som vi oftest finner i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er Sauvignon Blanc, Muscat og Gewurztraminer. De fleste aromatiske vinene er gode å drikke unge.
Bæraktig – duft og smak som minner om unge, friske bær.
Mørke bær – duft og smak som minner om solbær, bjørnebær og mørke moreller.
Mørke skogsbær – duft og smak som minner om ville bær som krekling og blåbær.
Tropisk frukt – duft og smak som minner eksempelvis om ananas, fersken og aprikos.
Tørket frukt – duft og smak som gir assosiasjoner til for eksempel rosin og svisker.
Urter – duft og smak som kan minne om tørkede eller friske urter som timianblader, salvie, basilikum og rosmarin.
Røde bær – duft og smak som minner om bringebær, jordbær eller kirsebær.
Bløt eller mjuk vin. Altså en vin som har moderat med garvestoff men fortsatt nok syre til å være frisk.
Fast – brukes oftest om rødvin og forteller at vinen har et tydelig, men tiltalende preg av garvestoffer. Vinen vil bli bløtere/mykere ved lagring.
Syrlig/frisk – positivt uttrykk for en vin som har mye syre i forhold til sødme. Se også sur.
Sødme – Inntrykket av søt smak i vinen. Både rester av druesukker og alkoholinnholdet bidrar til sødme. I viner med mye sødme, kreves samtidig høy friskhet for å unngå at vinen virker tung eller klissen.
Litt om poeng systemet.
Da jeg begynte å skrive om vin, brukte jeg ikke poengsystem i det heletatt. Problemet var at etikettdrikkerne ikke forsto hva jeg mente. Så, bare for at jeg er et godt menneske, så bruker jeg både terningkast og parkers poengsystem. Men det jeg opplever som best, er om jeg skriver ”meget godt kjøp”,” godt kjøp”, ”bra” eller ”ligge unna” etter en anmeldelse.
For å bruke Vinofils beskrivelse så er terningkast sånn:
Terningkast 1 – Vinen er rett og slett dårlig på alle felt!
Terningkast 2 – Styr unna vinen! Be alle andre gjøre det samme
Terningkast 3 – Om det er mulig kjøp noe annet!
Terningkast 4 – God vin hvor noe trekker totalinntrykket ned.
Terningkast 5 – Kjøp anbefales for vinens kvalitet og smak
Terningkast 6 – Vår foretrukne vin i sin kategori!
Parkers poengskala ser sånn ut:
50 – 59: Vin med betydelige feil – styr unna !
60 – 69: Lav kvalitet, karakterløse viner – anbefales ikke !
70 – 79: Moderat kvalitet. Viner uten særpreg og kompleksitet
80 – 89: God til meget god kvalitet. Viner med karakter og egenart ( terroir).
90 – 95: Fremragende kvalitet. Viner med kompleksitet og stor karakter.
96 – 100: Eksepsjonell kvalitet. Viner med stor kompleksitet og harmoni.
Personlig har jeg aldri gitt en vin 100 poeng.
Dette var litt om vin, men for å si som en venn av meg: ”Det finnes bare to typer vin, de man liker og de man ikke liker. Har man flaks, så liker man de billige.”
