«Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2013 og er oppdatert i 2025 for å gjenspeile dagens kunnskap og stil i Godt Drikke.»
Bordeaux fremstår i dag som et av verdens mest prestisjetunge vinområder, men det er lett å glemme at det moderne Bordeaux egentlig er en relativt ny konstruksjon i vinens lange historie.
Vin har blitt dyrket i regionen siden rundt 310 f.Kr., og den første vi kjenner ved navn som beskriver vinproduksjon i området, er den romerske dikteren Ausonius. Han eide et gods nær dagens Bazas ved elven Garonne – et område som fortsatt er tett forbundet med vinproduksjon.
Fra plyndringer til prins
Etter Romerrikets fall fulgte århundrer preget av uro og invasjoner. Vandaler, vestgotere, frankere, arabere og vikinger satte alle sitt preg på området. Først med det engelske overherredømmet mellom 1154 og 1453 fikk Bordeaux et kommersielt gjennombrudd. Den engelske adelen elsket vinene fra området, og Bordeaux utviklet seg til en sentral havneby. Dette var en vinhandel i stor skala, ikke minst takket være Den Svarte Prinsen, som styrte regionen med jernhånd – og god logistikk.
Da Bordeaux ble fransk igjen i 1453, var det mange som sørget over tapet av det engelske markedet. Men det var først på 1700-tallet at regionen ble virkelig rik – ironisk nok ikke på grunn av vin, men på grunn av slavehandel. Det økonomiske grunnlaget ble dermed lagt for fremtidens vinslott og handelshus.
Slottene som vokste frem av myr og grus
De mest kjente eiendommene i dagens Médoc – tenk Château Lafite, Margaux og Latour – fantes ikke som vinprodusenter før på 1600-tallet. Før den tid var Médoc et uframkommelig myrlandskap, dominert av sanddyner og grushauger. Det var hollandske ingeniører som, gjennom omfattende dreneringsarbeid, forvandlet området til vinmark. Før dette kom de store bordeauxvinene først og fremst fra sør, fra området vi i dag kjenner som Graves. Château Haut-Brion var blant de første vinene som ble omtalt som noe helt spesielt – og det lenge før Médoc ble ansett som verdifullt vinland.
Sammenlignet med Burgund, hvor vinmarkene har vært dyrket kontinuerlig siden middelalderen, fremstår store deler av Bordeaux som overraskende moderne i vinhistorisk sammenheng.
Da Médoc ble drenert.
Først på 1600-tallet ble det vi i dag kjenner som Médoc drenert. Det var hollendere som stod for jobben, ingen var dyktigere til dette viktige arbeidet enn ingeniørene fra det som på dette tidspunktet var en økonomisk stormakt i Europa. Fra å være et fuktig og flatt land- og myrområde, med avleiringer av leire og grusansamlinger fra havet, vokste det frem et nytt landskap etter tørrleggingen, som for særskilt egnede deler av landskapets del ble kommersielt utnyttet til dyrking av vindruer. Denne bruksendringen skulle vise seg å bli en eventyrlig suksess. Før denne perioden kom de store bordeauxvinene fra området rundt Bordeaux by, fra det området som i dag heter Graves. Og Ch. Haut-Brion var altså den første bordeauxvinen som i historiske kilder omtales som en vin utenom det vanlige. Den 
var en etablert storhet før Médoc oppstod av slam og myrområder noen mil nordover, langs den lite gjestmilde Gironde, som stikker inn som en lang tarm fra Atlanterhavet og deler Bordeaux i to adskilte deler. På dette tidspunktet hadde til sammenligning de store vinmarkene i Burgund vært dyrket regelmessig siden 1100-1200-tallet. Og for å spisse tidsperspektivet: Blant romernes store viner kjenner vi Falernum, den stammer fra åssidevinmarkene Mons Falernus og Mons Massicus i den nordlige delen av nåværende Campania for ca 2000 år siden. Mens Europas vinhistorie forsvinner i oldtidens dunkle lys, er bordeauxvinenes historie godt dokumentert og i det alt vesentlige kjent. De er en del av det moderne Frankrikes kulturhistorie og økonomiske historie fra og med ca 1700 og frem til i dag.Bordeaux er spesielt kjent for sine røde viner som har en unik lagringsdyktighet.
Høyre og venstre side.
Left bank og right bank
Bordeaux deles gjerne inn i to hovedområder: venstre og høyre bredd av elven Gironde.
Left bank (venstre bredd): Médoc og Graves. Her er Cabernet Sauvignon kongen, gjerne blandet med Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. Appellasjoner som Pauillac, St. Julien og Margaux produserer noen av verdens mest lagringsdyktige og strukturerte viner.
Right bank (høyre bredd): Saint-Émilion og Pomerol. Her dominerer Merlot, som gir mykere og rundere viner med stor eleganse og dybde.
Begge sidene av Gironde har sine legendariske produsenter, og Bordeaux fortsetter å være et av de mest ettertraktede områdene for både samlere og vinelskere.
