Bordeaux er egentlig ikke et gammelt vindistrikt. Vel, det vil si, distriktet i seg selv er gammelt. Det har blitt dyrket vin der siden 310 før vår tidsregning. Første mann ut, iallfall som man har kjennskap til, er den latinske dikteren Ausonius som beskriver sitt gods i diktet ”De herediolo”. Han holdt antageligvis til ved Bazas ved Garonne.
Det engelske Bordeaux
De berømte slottene.
Men, hvordan var det med de berømte slottene Ch. Lafite, Margaux eller Latour, eller en hvilken som helst annen berømt vin fra Médoc? De var ikke i noens tanker, da de verken i navnet eller i gavnet eksisterte som noe annet enn oversvømt marskland, myrer, sanddyner og knapt synlige grushauger. Dagens Bordeaux, forstått som den sentrale delen av Médoc, fantes ikke som kommersielt utnyttet område for dyrking av vindruer. I historisk sammenheng er de aller fleste eiendommene i den delen av Bordeaux som vi kjenner som Médoc, av forholdsvis ny dato.
Da Médoc ble drenert.
Først på 1600-tallet ble det vi i dag kjenner som Médoc drenert. Det var hollendere som stod for jobben, ingen var dyktigere til dette viktige arbeidet enn ingeniørene fra det som på dette tidspunktet var en økonomisk stormakt i Europa. Fra å være et fuktig og flatt land- og myrområde, med avleiringer av leire og grusansamlinger fra havet, vokste det frem et nytt landskap etter tørrleggingen, som for særskilt egnede deler av landskapets del ble kommersielt utnyttet til dyrking av vindruer. Denne bruksendringen skulle vise seg å bli en eventyrlig suksess. Før denne perioden kom de store bordeauxvinene fra området rundt Bordeaux by, fra det området som i dag heter Graves. Og Ch. Haut-Brion var altså den første bordeauxvinen som i historiske kilder omtales som en vin utenom det vanlige. Den 
var en etablert storhet før Médoc oppstod av slam og myrområder noen mil nordover, langs den lite gjestmilde Gironde, som stikker inn som en lang tarm fra Atlanterhavet og deler Bordeaux i to adskilte deler. På dette tidspunktet hadde til sammenligning de store vinmarkene i Burgund vært dyrket regelmessig siden 1100-1200-tallet. Og for å spisse tidsperspektivet: Blant romernes store viner kjenner vi Falernum, den stammer fra åssidevinmarkene Mons Falernus og Mons Massicus i den nordlige delen av nåværende Campania for ca 2000 år siden. Mens Europas vinhistorie forsvinner i oldtidens dunkle lys, er bordeauxvinenes historie godt dokumentert og i det alt vesentlige kjent. De er en del av det moderne Frankrikes kulturhistorie og økonomiske historie fra og med ca 1700 og frem til i dag.Bordeaux er spesielt kjent for sine røde viner som har en unik lagringsdyktighet.
Høyre og venstre side.
Røde viner fra Bordeaux skiller seg grovt sett i to, hvor ”left bank” er viner fra vestsiden av elven Gironde og ”right bank” er viner fra områdene til øst. Viner fra områder el. Kommuner på vestsiden av elven er hovedsakelig basert på Cabernet sauvignon i tillegg til Merlot, Cabernet franc og Petit verdot. På østsiden av elven finner vi noe mer elegante viner, med hovedvekt på Merlot-druen. Kommunene St. Emilion og Pomerol regnes for å være de som produserer de beste vinene øst for Gironde, mens vest preges av Margaux, St. Julien, Pauillac og St-Estèhe. Og det er jo sletts ikke noen dårlige viner det heller.
