Det er bare én ting jeg misunner svenskene: Kräftskiva.
Det finnes nemlig ingenting som er så svensk som en Kräftskiva. Ikke engang Ingmar Bergman, Zlatan eller Døden er mer svensk enn dette. Og det finnes heller ingenting som kan holde en svenske unna en slik fest – ikke engang vissheten om at morgendagen bringer fyllesyke og eksistensiell angst.
Før i tiden var krepsepremieren alltid den 8. august. Det ble imidlertid litt utvannet da handelsstanden fikk trumfet gjennom at frosne kreps kunne selges året rundt. Likevel er det fortsatt denne datoen som markerer startskuddet for fisket av svenske flodkreps.
Ferske kreps
Nyfangede kreps er en sjelden smaksopplevelse – og utrolig enkle å lage. Her er oppskriften de bruker i Sverige. I Norge har ikke alle forstått poenget med øl i kokevannet, men det gjør virkelig en forskjell.
Man beregner ca. et halvt kilo kreps per person, altså rundt ti stykker.
Du trenger:
ca. 2 kilo levende kreps
ca. 4 liter vann
ca. 1 dl grovsalt
4 sukkerbiter
1 flaske mørkt øl
noen kvaster krondill
Kok opp vannet med alt bortsett fra krepsen. Ha krepsen i når det fosskoker – de største først. Kok gjerne ti og ti om gangen om du har problemer med å holde temperaturen oppe.
La krepsen koke i 8–10 minutter. Ta dem ut og legg dem på et fat med ryggen ned. Fjern dillen fra kokevannet og avkjøl buljongen raskt – sett kjelen i en kum med rennende vann. Når buljongen er lunken, legg krepsen tilbake og sett den kjølig i noen timer, helst over natten.
Frosne kreps
Frosne kreps fungerer helt fint, for det er ikke alle som har tilgang til elv eller innsjø. La krepsen tine i laken i kjøleskapet over natten. Noen velger å koke dem opp igjen, men det er etter min mening helt bortkastet – de er jo allerede kokt. Når de er tint, pynt fatet med krondill.
Festen
Pynt til sommerfesten med dumme små hatter og drikkeviser. Server krepsen med brød og nøkkelost.
Godt Drikkes drikkeforslag
Øl og snaps. Ja, man kan bruke vin – men da er det ikke en ekte Kräftskiva.
Det er riktignok ikke alt ved en svensk Kräftskiva jeg misunner, som for eksempel Pripps Blå. Jeg foretrekker GullMack.
Av akevitt velger jeg Egerö Dill Akevitt fra Berentsens Distillery i Egersund. Som min gode kollega John Strandmo sier:
«Potetbrennevin som er blankt som vann. Åpner med et tydelig preg av dill, noe karve, sitrus og frukt. Fortsetter i en fyldig smak, med noe fedme og mer karve. God varighet. Nytes alene eller til noe fra sjøen – skalldyr spesielt.»
Behøver jeg å si at John kastet en sekser på terningen?
