I tiden fremover, vil Godt Drikke presentere noen av de vinprodusentene og bryggeriene som man vil kunne smake på Tromsø Øl- og Vinfestival 2016.
En av de vinprodusentene jeg gleder meg til å smake og oppleve på festivalen, er en tysker. Weingut Dr. Bürklin-Wolf fra Pfalz. Og det er ikke hvilken som helst produsent. Jeg vil nok hevde at hun er en av de absolutt beste vinprodusentene i Pfalz og Tyskland.
Dr. Bürklin-Wolf er den største familieeide vineiendommen i hele Tyskland med 110 hektar vinmark under produksjon. Etter tyske forhold er dette et enormt produksjonsareal. Samtlige vinmarker ligger sentralt plassert i Mittelhaardt, selve kjerneområdet i Pfalz-regionen.
Filosofi
Hos Dr. Bürklin-Wolf er det slutt på at samme vinmark kan ha 4-5 forskjellige viner i hver årgang, plassert innenfor ulike predikater. Det produseres kun én vin for hver vinmark og den er alltid tørr. Unntaket er eksepsjonelle søte viner i enkelte årganger. Tilpasningen til et cru-konsept med tørre viner har vært en stor suksess. Fra en beskjeden start med kun noen få utvalgte vinmarker, er i dag konseptet utvidet til å gjelde alle markene som de eier. Dr. Bürklin-Wolf produserer i dag 8 grand cru’er og 6 premier cru’er. Kvaliteten er referansestandard og vinene anses i dag for å være blant de beste og mest interessante i Tyskland.
Historikk
Dr. Bürklin-Wolf, som holder hus i Wachenheim i Pfalz, har en lang og ærverdig historie, også etter en sjenerøs tysk målestokk. Eiendommen ble etablert så tidlig som på 1500-tallet og ekspanderte kraftig til dagens betydelige størrelse i perioden 1880-1900.
Da Bettina Bürklin von Guradze og hennes daværende ektemannen Christian overtok ansvaret for eiendommen Dr. Bürklin-Wolf i 1990 var ikke eiendommen i særlig god forfatning. De satte seg inn i de faglige utfordringene, og det som blant annet slo dem var at vinmarkenes karakter og egenart kom for dårlig til uttrykk innenfor rammene av eksisterende tysk vinlov og vinforståelse. Vinloven av 1971, som er bygget opp rundt druemodning og oechsleverdier, inviterte ikke tilstrekkelig til kvalitetsutvikling, i første rekke grunnet for høye tillatte avlinger. De nye eierne oppdaget også til sin forbauselse at alle de viktigste vinmarkene i regionen var blitt klassifisert allerede i 1828 i den Kongelige Bavariske Vinmarksklassifikasjon. Her fantes et avansert system identisk med et grunnleggende trekk ved de franske vinlovene, nemlig forståelsen av cru. Vinmarkene var i denne gamle klassifikasjonen vurdert hierarkisk i forhold til hverandre basert på en forestilling om potensiell kvalitet.
I 1995 besluttet de seg for å distansere seg fra dagens tyske klassifikasjonssystem til fordel for en ”fransk” orientering. De delte inn vinmarkene i grand cru, premier cru og village, merket henholdsvis Edition G.C. og Edition P.C. på etiketten.
Jordsmonn og vitikultur
Dr. Bürklin-Wolf bruker i dag biodynamiske metoder i produksjonen. Det innebærer i praksis en filosofi der det legges opp til minst mulig grad av intervenerende inngrep underveis i prosessen fra knoppskyting frem til tapping på flaske. I vitikulturen brukes det for eksempel nøye utvalgte kloner fra egne vinmarker og organisk gjødsel. Kunstige sprøytemidler anvendes ikke. Det pløyes med hest i vinmarkene for å lufte jorden for å legge til rette for høyest mulig bakteriell aktivitet i den øvre delen av jordlaget, men også for å kutte rotforbindelsene mellom vinstokkene slik at røttene utvikler dype rotsystemer, noe som igjen sikrer et stabilt næringsopptak uavhengig av årgangsvariasjoner. Disse inngrepene iverksettes for at hver enkelt vin skal få et mest mulig distinkt og individuelt særpreg. Den samme typen vurderinger anvendes i forhold til gjæringen, der utgangspunktet er naturlig lave avlinger i kombinasjon med aktiv avlingsreduksjon. Det brukes bare gjærsopp fra egne vinmarker, som riktignok kan være vanskelig å kontrollere, men som gir høyere grad av individuelt preg på vinene. Målsettingen er å medvirke til at vinene i stor grad reflekterer sin adresse i et spesifikt jordsmonn.
Vinmarkene,
Andelene Dr. Bürklin-Wolf eier i de beste vinmarkene i Mittelhaatdt, er betraktlige. De har fire grand cru’er i landsbyen Forst, fordelt på:
- Kirchenstück 0,54 ha
- Jesuitengarten 0,59 ha
- Ungeheuer 0,92 ha
- Pechstein 1,60 ha
I landsbyen Deidesheim finner vi:
- Kalkofen 0,35 ha
- Hohenmorgen 0,85 ha
I Ruppertsberg:
- Gaisböhl monopol på hele 5,7 ha
- Reiterphad 0,80 ha
Premier cru’ene i Wachenheim er:
- Altenburg 0,20 ha
- Böhlig 2,50 ha
- Gerümpel 5,5 ha
- Goldbächel 2 ha
- Reckbäckel 2 ha
I tillegg kommer kommer premier cru i Ruppertsberg:
- Hoheburg 4,4 ha
Snittalderen på vinstokkene ligger på i overkant av 30 år.
Pfalz
I dag er det en utbredt oppfatning at Pfalz – ved siden av Nahe og Rheinhessen – er Tysklands mest interessante og innovative vinområde, der særlig de tørre vinene har vært gjenstand for rivende utvikling i de siste 25 årene. Da tyske produsenter for alvor begynte å produsere tørre viner på midten av 1980-tallet, var Pfalz særlig begunstiget fra naturens side. Haardt-fjellkjeden er en nordlig forlengelse av Vogesene, fjellkjeden som beskytter vinmarkene i Alsace for nedbør og vind, og det sikrer Pfalz tilnærmet samme klimatiske forhold, relativt solrikt, varmt og tørt. Det er følgelig enklere å produsere gode tørre viner i Pfalz enn i andre regioner i Tyskland. Tørr Pfalz er da også en forholdsvis sjenerøs vintype med ren og saftig fruktkarakter, markant jordsmonnspreg og god balanserende syrlighet. De beste vinmarkene i den sentrale delen av Pfalz – i Mittelhaardt, mellom landsbyene Neustadt i sør og Kallstadt i nord – er å finne i og omkring landsbyene Haardt, Mussbach, Gimmeldingen, Königsbach, Ruppertsberg, Deidesheim, Forst og Wachenheim.
Øl
Et av de bryggeriene som jeg gleder meg veldig til å smake mer av, er AJA Bryggeri fra Drammen. Det er riktig nok et av de yngste mikrobryggeriene i Norge. De startet i 2014, men de har allerede skapt noe av det bedre ølet på markedet.
Jeg synes det er herlig ironisk, at et bryggeri i Drammen, heter AJA, Samisk for kilden og at logoen er et solhjul. Og det er jo egentlig helt logisk. Solen er jo kilden til det meste.
Belgisk bryggetradisjon
AJA lager øl etter den belgiske bryggeritradisjonen. De er opptatt av balanse i øl. Med det menes balanse mellom smakselementene som kommer fra gjærstammen, kornet og humlen i tillegg til eventuelle andre smakssettere. Akkurat som de også er opptatt av at bitterheten i ølet skal være harmonisk i forhold til de andre elementene i ølet, som for eksempel fylde og fruktighet.
Ølet lages på en skånsom måte, uten tilsetningsstoffer utenom råvarene. Det er ingen filtrering, sentrifugering eller pasteurisering. På Aja ettergjæres alle ølene på flaske siden de mener det gir den beste kvaliteten.
Personlig er jeg veldig svak for deres Aja – Lemmy. Et Witbier som er produsert på tradisjonelt belgisk vis.
Også AJA Spelt-Saison er et øl som jeg er veldig glad i. Fargen har en flott gyllen, litt disete, farge. Et godt skum som lever lenge i glasset. Duften er preget av hvete, hint av sitrus og brød. Og det er slettes ingen dum duft. Smaken lever flott opp til duften, med sin malt, flotte bitterhet som ikke blir for dominerende og hint av sitrus. Jo, dette er elegant. Ikke et øl jeg vil bruke til biffen, men til fisk og lyst kjøtt er det perfekt. Og til kos, er det virkelig bra.
9. april er det du som kan smake på godsakene. Billett kan du kjøpe her.
