Under Tromsø Øl- og Vinfestival, fikk jeg flere spørsmål om hva som er økologiskvin, biodynamisk vin eller naturvin. Og jeg kan godt forstå at man spør, for det er temmelig forvirrende.

For tjue, tretti år siden, var økologisk vin nesten synonymt med skjellsord. Vinkjennerne rynket på nesten av økologisk vin og betraktet det som dårligere vin og var stort sett forbehold hippienes etterkommere og andre raringer. Og det kom vel som et lite sjokk for mang en vinkjenner da de fant ut at det var stort sett bare druene som var øko-sertifisert og at arbeidet i kjellerne var stort sette det samme som for alminnelig vin. Så derfor lærte man på et tidspunkt å omtale vinen som ”vin fremstilt på økologiske druer.” Men fortsatt betraktet man vinen som noe bare raringene drakk. Men etter som årene gikk, ble økologisk vin riktig trendy. Og til slutt var de så utbredt og alminnelige at EU så seg tvungen til å fastsette noen regler for fremstilling av økologisk vin. Mest for å supplere de eksisterende reglene for dyrking av økologiske druer. Så siden 2012 har man kunne produsere en sertifisert økologisk vin. Og heldigvis er det mange som gjør det. Så mange at det i dag knapt nok finnes en vinimportør i Norge som ikke har minst en øko-vin på prislista si.

”Besteborgerlig”

Etter som øko-vin var blitt ”besteborgerlig” og kjedelig, var det biodynamisk vin som overtok plassen som vinenes ”Bad ass” blant vinkjennerne. Nå er ikke biodynamisk landbruk, eller Rudolf Steiners tanker akkurat noe nytt, men i vinverden som fulgte det vanlige landbruket hakk i hel gjennom hele det tjuende århundret og har blitt gjennom kommersialisert, var biodynamiskvin både sjokkerende og den neste store trenden. Og snart snakket vinjournalistene og vinforståsegpåerne om månefaser, kvarts og kuhorn og fanden og hans oldemor. Men intet varer evig, heller ikke det å være vinverdens bad ass. Så i dag er det naturvin som har overtatt tronen som det nye hippe og spennende.

Flåsete.

Naturvinen skiller seg fra både økologisk og biovin ved å ha en klarere profil. Selv en utrent nese og gane kan gjenkjenne og forholde seg til naturvin. Ok, nå er alt dette temmelig flåsete forklart, men la oss se litt mer nøye på de forskjellige begrepene.

Økologisk Vin.

Formålet med økologisk vin, er å skape et sunt og ikke minst levende jordsmonn. Legge til rette for et økosystem i og ikke minst, rundt vinmarkene. Alt for å styrke vinstokkenes eget immunforsvar. Man gjødsler markene med kompost, lar gress og blomster vokse vilt i markene og får et helt annet mangfold av insekter. Dette er jo egentlig ikke noen ny måte å dyrke på for det var på denne måten alle vinmarker så ut før alle industrielle metoder «raserte» vinmarkene rett før og etter andre verdenskrig. Heldigvis legger flere og flere om til økologisk vinproduksjon. Selv de aller største vingårdene skaffer seg en økologisk sertifisering.

Selv om regelverket for økologisk produksjon ikke tillater gift og syntetiske midler, kan man likevel bruke flere andre omdiskuterte preparater i vinmarkene. På samme måte er reglene for hva man kan gjøre i vinkjelleren noe strengere enn for konvensjonell vinproduksjon, men også her kan man fortsatt bruke en lang rekke ulike justeringsteknikker og tilsetningsstoffer.

Biodynamisk vin.

I biodynamikken ser man vingården med alle dens dyr og planter som et eget økosystem. Vinbonden jobber derfor i harmoni med naturens egen livssyklus. Målet er å gjøre gården selvforsynt på alle områder, inkludert egen produksjon av frø, fôr, kompost og gjødsel så langt det lar seg gjøre. Et glimrende eksempel på å drifte gård og vin på denne måten, er Meinklang i Østerrike. Hos biodynamikkene suppleres en grunnleggende økologisk tankegang med anvendelses av biodynamiske produkter samt anvisninger for optimale tidspunkter når man bør  beskjære vinstokkene, når man bør høste samt når man bør stikke om vinen. Med andre ord, man følger månefasene. Også her er det tillatt med svovel og kobbersulfat, men svovelmengden i den ferdige vinen er mye mindre enn i øko-vinene. Hos biodyrkerne er lista med tilsetningsstoffer ennå kortere enn hos de som kun dyrker økologisk. For bio-vin finnes det ikke noen offisiell sertifisering. Men de mest kjente sertifiseringsorganene for biodynamisk vin er Demeter og Biodivin hvor Demeter er den klart største.

Naturvin.

For naturvin, er grensene ennå mer flytende enn hos de to andre gruppene. Det vil si at det ikke finnes grenser i det heletatt. I prinsipp kan alle kalle vinen sin naturvin. Men det er sjelden eller aldri at begrepet misbrukes. Grunnfilosofien hos naturvinprodusentene, er for å si det enkelt, å holde fingrene vekk og intervenere minst mulig i prosessen fra vinmark til flaske. For de fleste betyr det fravær av alle former for sprøytemidler og ingen eller nesten ingen tilsetningsstoffer i vinkjelleren. Det betyr på den annen side, at det er mye hardt arbeide. Druene høstes for hånd og ingen kjemiske plantevernmidler får benyttes i vingården. For eksempel mener de fleste av produsentene at du bare kan bruke naturlige gjærstammer, altså villgjær, funnet i vingården og i kjelleren. Sammenlignet med øl, betyr det at de får et spontangjæret produkt. For holdbarhetens skyld, tillater de fleste av produsentene bruk av svovel. Dels den som kommer naturlig under gjæringsprosessen, men også tilsatt en begrenset mengde. Noen produsenter bruker ikke svovel i det heletatt, men de sliter mer med oksidert vin.

Glad i naturvin.

Personlig er jeg veldig glad i de såkalte naturvinene. Ofte har de en mer fruktbetonet opplevelse og man kommer nærmere råvaren, altså druemosten eller druene. Jeg er begeistret for at det som det etablerte vinetablissementet hevder er feil, fremheves av og oppleves som positivt av naturvin entusiastene. Og man kommer ikke utenom at noen av verdens beste vinprodusenter, lager øko-vin, bio-vin og ikke minst, naturvin.

Vinfirma Non Dos skrev en gang på sin hjemmeside: « Til slutt kan vi bare beklage at du måtte lese alt dette, for det hele er jo egentlig veldig enkelt. I en ideell verden hadde det ikke vært vi, men de som jobber med konvensjonell vin som hadde måttet forklare seg og merke produktene sine.» Og jeg må bare si meg enig,

Kilder: Politiken, Non Dos m.fl.

 

Forrige artikkelUkens Vin.
Neste artikkelSveitsisk Craft Beer…
Fra Wikipedia. Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist. Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö. Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.