I Norge har man alltid fått høre at det er så bra med melk. Her er ti saker om melk, så kan du selv avgjøre om melk er så sunt som det sies.
- I en studie ved Harvard, setter forskerne spørsmålstegn ved mengden melkeprodukter vi setter i oss. Til og med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anbefaler nå, bare en halv liter melk om dagen for voksene. I Norge drikker vi 90 liter melk pr voksen pr år. I tillegg spiser vi over 11 kg yoghurt, rundt 10 kg rømme eller fløte, og nesten 20 kg ost.
- Ny forskning viser at en god latter kan produsere melatonin i brystmelken. Melatonin er et hormon som virker positivt på søvn og søvnrytme, men er også noe som personer med eksem har mangel på. En grupper ammende mødre hvis barn hadde eksem, var med i en studie av den japanske forskeren Hajime Kimata. Han lot en gruppe med mødre se en komedie mens den andre gruppen fikk se værmeldingen mens de ammet. Allerede etter to amminger, hadde barna fra de leende mødrene mindre allergiske reaksjoner enn de andre.
- De fleste voksene i verden tåler ikke melk. De er hva vi kaller laktoseintolerante. Når man er baby og ammer, har man et naturlig enzym, laktase som sitter i tynntarmens slimhinner og som bryter ned laktosen. Forklaringen på hvorfor cirka 80 prosent av de voksene nord-europeere tåler melk, er at de har utviklet gener som produserer enzymet. Ene og alene for å få i oss mer D-vitamin og kalsium i mangel på sol.
- Fettet i melk, som for det meste er mettet, kan påvirke kolesterolen. Melk har også et temmelig høyt sukkerinnhold, altså laktose. Men så lenge du kan bryte det ned kan du også anvende det til ny energi. Forskning har vist at drikker du mye melk, så har du større risiko for eggstokk- og prostatakreft samt hjerte og karsykdommer. Forskning viser også at syrnet melk kan beskytte mot brystkreft, stroke og hjerteinfarkt. Det finnes også forskning som viser at lettmelk minsker risikoen for type 2-diabetes.
- Økologiske kuer tilbringer mer tid ute enn vanlige melkekuer. De spiser ikke antibiotika, hormoner eller sprøyta for. Normalt, så blandes ikke deres melk med vanlig melk men behandles i en separat prosess hele veien fra gård til butikk. En britisk undersøkelse viser at kuer som blir kalt ved navn, melker 3,4 prosent mer på ett år enn kuer som bare får være en i besetningen. Med andre ord, kuer som har det bra, gir bedre og mer melk.
- Voksene som drikker og spiser melkeprodukter fem til seks ganger om dagen, får bedre konsentrasjon og læringsevne. I følge en studie som ble utført av forskere ved University of Maine, viste at melkedrikkerne gjorde det bedre enn andre grupper i forskjellige minnestester. Problemet var at melkegruppen fikk andre bieffekter, blant annet høyre kolesterol. Så vil du ikke drikke fem, seks glass melk om dagen, kan et glass melk også gi en viss effekt.
- Melk har blitt kalt ” den hvite giften”. Før den industrielle revolusjonen , kunne man ikke kjøle ned eller pasteurisere melk. Derfor kunne mennesker som drakk melk få tuberkulose eller salmonella.
- For mosjonister er et glass melk en bra restitusjonsdrikk etter trening. Melk inneholder mineraler, kullhydrater og protein som gir bra restitusjon etter et treningspass. Nå skal det sies at et glass øl gir samme og bedre effekt.
- Kjernemelk, som man ofte skal bruke i matlagning, kan være nesten umulig å få tak i. Man kan løse problemet ved å blande i litt vineger i vanlig melk som får stå å dra i noen minutter
- Det gamle reklamebudskapet om at melk styrker benbygningen i kroppen, blir mer eller mindre slaktet av en forskningsrapport fra Uppsala universitet. Igjennom en tjue årstid har man fulgt 110.000 mennesker med detaljerte spørsmål om mat og drikke. Blant kvinner som drakk tre glass melk eller mer, viste det seg at det var mye vanligere med frakturer enn blant de som drakk et glass eller mindre. Dessuten fant forskerne et samband mellom høy melkekonsumering og økt dødelighet.
Kilder: Norsk Landbrukssamvirke, Folkehelseinstituttet, Allt om vetenskap, Daily Mail, Dagens Nyheter, Svt og BMJ
