For få år siden kostet en grei hverdagsvin 149 kroner. I dag må du ofte opp i 199 – noen ganger 219 – før du får det som tidligere var helt ordinær kvalitet.
Og det mest oppsiktsvekkende? Vi reagerer knapt.
Hva er det som egentlig har skjedd med vinprisene i Norge?
Den nye normalen vi ikke snakker om
Dette skjedde ikke over natten. Det er derfor det er så effektivt.
149 ble 159.
159 ble 169.
169 ble 189.
Og plutselig står du der og betaler 204 kroner – uten å huske når det skjedde.
Dette er ikke luksusvin.
Den svake kronen – den usynlige prisdriveren
Norge produserer ikke vin. Vi importerer alt. Når kronen svekkes mot euro, øker prisen direkte. Ikke dramatisk på én gang – men nok til at hele markedet flyttes opp et hakk. En vin som kostet produsenten 9 euro, koster mer før den når Norge.
Legg på transport.
Legg på emballasje.
Legg på norske avgifter.
Legg på moms.
Summen blir merkbar.
Men det er ikke bare valuta
Vi må også snakke om premiumisering.
Forbrukerne – altså vi – har akseptert høyere priser. Vi kjøper færre flasker, men dyrere flasker. Vi har vent oss til at 249 kroner er “helt greit” hvis vinen er god nok.
Markedet svarer. Det finnes knapt lenger noe som markedsføres som “billig, men greit”. Nå heter det “kvalitet til god pris” – og den prisen starter ofte rundt 199.
Klimaet presser også prisene
De siste årene har vært krevende i store deler av Europa:
- Tørke i Spania
- Frost i Frankrike
- Redusert avling i Italia
- Økte energikostnader
Vin er landbruk. Når produksjonen blir dyrere, blir produktet dyrere. Dette er ikke midlertidig. Dette er den nye virkeligheten.
Er 200 kroner egentlig mye?
Det er her diskusjonen blir interessant.
200 kroner for en flaske vin er ikke dramatisk i et land hvor en cappuccino kan koste 55. Men vin har historisk vært en demokratisk luksus. Noe man kunne unne seg uten å tenke for mye. Når startpunktet flyttes oppover, forsvinner noe av spontaniteten.
Du vurderer mer.
Du sammenligner mer.
Du kjøper kanskje sjeldnere.
Har vi blitt lurt?
Nei. Dette er ikke en konspirasjon. Det er økonomi. Men vi har vært med på det selv. Vi har ønsket bedre vin. Mer kvalitet. Mer håndverk. Mer terroir. Mer historie. Og det koster. Samtidig har avgiftene aldri gått ned. De justeres. Indeksreguleres. År etter år. De fungerer som en permanent forsterker på enhver internasjonal prisøkning.
Hva skjer videre?
Det mest sannsynlige er at 200 kroner blir det stabile gulvet for kvalitet. Segmentet 180–230 kroner blir det nye “hverdagsvinsjiktet”. Under 160 vil fortsatt finnes – men i økende grad preget av kompromisser. Det betyr ikke at god vin blir utilgjengelig. Men det betyr at begrepet hverdagsvin må redefineres.
Er vin blitt luksus?
Nei.
Men den er ikke lenger billig komfort. Vin i 2026 er en bevisst handling. Ikke bare noe du legger i handlekurven uten å merke det.
Kanskje er det sunt. Kanskje drikker vi mindre og bedre. Men la oss i det minste erkjenne det: 200 kroner er den nye normalen.
Og vi lot det skje nesten uten å diskutere det.
