Australias vinproduksjon har opplevd en renessanse og kraftig kvalitetsforbedring de siste ti, tjue årene.
Kanskje først og fremst for vinklassifiseringene man tok i bruk 1994. Klassifiseringen kalles GI – geografisk indikasjoner og som er et motstykke til de europeiske appellasjonene . GI klassifisering er styrt av den offisielle GIC . En GI gir en beskrivelse av en vinsone altså en region eller underregion. Akkurat som i Europa er det for å gi forbrukerne en dokumentasjon på vinens opprinnelse og kvalitet. For å bestemme en GI, er det en rekke kriterier som må oppfylles. Blant annet områdets historiske preferanser som produsentenes historie, druedyrkingen og vinproduksjonen. Klima spiller selvfølgelig en stor rolle. Akkurat som geografisk beliggenhet og høstetidspunkt. I dag har Australia sånn cirka 100 GI-klassifiserte områder.
Historie.
Historisk sett, iallfall sammenlignet med andre vinland, er Australia et relativt nytt vinland. De første vinstokkene ble satt på slutten av 1700 tallet og fra midten av 1800 tallet var eksporten av vin i gang. Først og fremst til Storbritannia, naturlig nok, men salget innenlands var den viktigste. I begynnelsen av 1950 tallet, så vi den første kimen til det som ble dagens mer industrialiserte vinproduksjon. Men det var først etter 1994 med klassifiseringene, at vinindustrien virkelig skjøt fart. Med produksjon av moderne viner av de viktigste druesortene, har australsk vin nådde høyt på popularitetshimmelen og blitt et av de store vinlandene.
Victoria.
I dag skjer vinproduksjonen over en stor del av Australia, men de viktigste delstatene er New South Wales, Victoria, South Australia og Western Australia. Det mest spennende distriktet, er for meg, Victoria. Det var her landets vinsentrum var på 1800-tallet. Først og fremst var det innvandrere fra Sveits som skapte en vinproduksjon. Dessverre ble utviklingen stoppet av gullrushet og druelusen. Uten at disse to sakene hadde så mye hverandre å gjøre. Men, Victoria ble Australias ledende delstat for produksjon av bordvin. Først på 1900-tallet tok vinindustrien seg riktig opp igjen . Og vinproduksjoen rettet seg mer inn mot hetvin – Rutherglen Liqueur Muscat er siden blitt en klassiker. Klimaet i Victoria er imidlertid mange steder relativt kjølig, særlig i de sydlige og kystnære strøk, og dermed særdeles velegnet til produksjon av kvalitetsvin.
Victoria har i dag over 600 vingårder og er Australias tredje mest produserende vinregion etter South Australia og New South Wales. I Victoria er det seks soner: Central Victoria, North East Victoria, North West Victoria, Western Victoria, Port Phillip og Gippsland, med Central Victoria, Port Phillip og Gippsland som de kanskje mest kvalitativt interessante ,. Central Victoria omfatter regionene Heathcote, Bendigo, Goulburn Valley og Strathbogie Ranges, med Goulburn Valley og subregionen Nagambie Lakes som Victorias eldste kontinuerlig produserende vinområde, der Château Tahbilk har laget vin siden 1860.
Château Tahbilk
Château Tahbilk ligger sånn cirka 120 km nord for Melbourne nær småbyen Nagambie i Nagambie Lakes-regionen i det sentrale Victoria. Gården ble etablert i 1860 og de hevder å være den eldste familieeide vinprodusenten i Victoria. Uansett eldst eller ikke, de er iallfall medlem av den mektige vinalliansen Australia’s First Families of Wine.
I 1856, kjøpte Hugh Glass eiendommen Goulburn River med områdene som senere skulle bli Château Tahbilk. Kjøpmannen Ludovic Marie overbevist Glass om at området var bra å dyrke vin på og sånn cirka 104 ha ble lagt ut som vinmarker. Ludovic Marie var en driftig mann, så han klarte også å overbevise sin gode venn og vinmaker Richard Henry Horne om at dette var en god ide. Så de to herrene grunnla ”the Goulburn Vineyard Proprietary” De utlyste aksjer i Melbourne og flere av de prominente familiene i byen kjøpte seg inn og Tahbilk Vineyard Proprietary ble grunnlagt 1860. Navnet hadde de etter fra urbefolkningen som kalte området Tabilk-Tabilk- noe som betyr et sted med mange vannhull.
På tross av den prominente listen med aksjonærer som borgemester, fredsdommere og regjeringsmedlemmer, var starten for det nye firma ikke helt ukomplisert. En av aksjonærene, Sinclair, ble funnet død i Brighton av en overdose morfin allerede før firma ble dannet. Og det mest mystiske var at det var Ludovic Marie som fant ham. Og mistankene om at han var innblandet i Sinclairs død, førte til at han ”mistet navn og rykte” og 1861 var han konkurs og vendte tilbake til England. Men, han hevdet til sin død han var ” grunnleggeren av australsk vinindustri.”
Da Marie forsvant, var det en av aksjeeierne, John Pinney Bear, som kjøpte ut de andre aksjeeierne og i 1876 var han eneeier. Og det var under hans ledelse at Tahbilk fikk sitt store gjennombrudd da Dronning Victoria bestilte vin fra dem. Etter Bears død i 1889, krympet gården fra 110 hektar til 46 hektar og den annerkjennelsen og populariteten de hadde, forsvant stille og rolig sammen med vinmarkene. I 1931 kjøpte familien Purbrick gården og sakte men sikkert har de gjenoppbygd gårdens tidligere renomme. I år 2000 byttet de navn til Chateau Tahbilk. Og fortsatt bruker de kjellerne som ble bygget i 1860 og 1870. I dag er det den femte generasjonen som driver gården og gården er nå på 200 ha. Det meste av beplantningen er av de klassiske franske druesortene fra Rhônedalen, både hvite og røde. Utover dette har de også andre internasjonale druer, som Merlot, Cabernet Sauvignon, Chardonnay osv. De har til og med vinmarker som overlevde den ødeleggende vinlusen Phylloxera som herjet i Australia på 1800-tallet og disse vinrankene produserer fortsatt den dag i dag.
Noen av vinene finnes på Vinmonopolet og Godt Drikke kommer snart tilbake med en anmeldelse av disse vinene.
