Den store konjakkauksjonen ”La Part des Anges” .

0

le-repas-concocte-par-quatre-chefs-des-grandes-maisons-de_2075003_1200x800[4]Hver 3. Torsdag i september holdes den stor konjakkauksjonen ”La Part des Anges” i Cognac. Alle konjakkhusene i distriktet blir oppfordret til å donere flasker med gammel og sjelden konjakk. Og overskuddet går til forskjellige veldedige formål.

Navnet på auksjonen kommer fra hva de fleste konjakkelskere kjenner som ”Englenes andel”, la Part des Anges. . All konjakk som ligger til modning på fat fordamper. Gjennom fibrene i treverket siver årlig ca. 2 % av innholdet ut i luften. Det som unnslipper fatene går under navnet englenes andel; la Part des Anges. I samlet volum tilsvarer dette flere millioner flasker i året, konjakk som tilsynelatende forsvinner ut i ingenting. I håp om at i hvert fall noen har glede av dette, har man gitt fenomenet navnet Englenes andel.

Bassac Abbey

dupyI år så ble auksjonen holdt i det vakre 11 hundretallsbygget Bassac Abbey og det strømmet til mennesker fra hele verden. Hele 25 konjakkhus stilte med unike dråper til årets auksjon. Det ”norske” konjakkhuset Bache-Gabrielsen kom med karaffelen «August» No. 001 med et forhåndsestimat på 23.000 norske kroner, eller 2800 euro. Og prisen ble historisk høy da en kinesisk og russisk samler ”gikk i krigen” for å få akkurat den flasken. Russeren endte med å betale hele 11 000 € eller 91000 kroner. I følge eieren av konjakkhuset Bache-Gabrielsen, Hervë Bache-Gabrielsen, så er dette den høyeste prisen som noensinne er betalt for en konjakk fra dem. Men, om kjøperen skal nyte disse dyre dråpene, så har han i følge Bache-Gabrielsen og kjellermester Jean-Philippe Bergier noe å glede seg til. Innholdet kommer fra det mest eksklusive området i Cognac med navnet Grand Champagne. Deler av Cognacen er produsert i året da Roald Amundsen med Gjøa seilet igjennom Nordvestpassasjen, Kong Haakon og dronning Maud blir kronet i Nidarosdomen og Henrik Ibsen dør. Året var 1906.

”Cognachuset Bache-Gabrielsen”
Eventyret om unge sekondløytnant Thomas Bache-Gabrielsen, som reiste til Cognac for å finne lykken, er en historie som tiltaler oss. Thomas’ far drev Holmestrands Samlag for Brændevinshandel på siste halvdel av 1800-tallet, så unge Thomas var nok ikke bare flasket opp på melk. Interessen for brennevin var nøye pakket med i sekken, da han i 1903 satte kursen mot Cognac – i dobbel forstand. Som i de fleste eventyr kan gode hjelpere komme godt med. En annen nordmann, Peter Anton Rustad fra Ås i 4019_Bache_MG_7271-2_1Akershus, var nemlig allerede på plass i regionen. Tilfeldighetene ville ha det til at han valgte nettopp unge Bache-Gabrielsen som sin kompanjong, da de i 1905 overtok handelshuset A. Edmond Dupuy. Thomas var dermed ikke lenger bare i Cognacområdet, han var nå også inne på cognacmarkedet. For å gjøre en lang historie kort; Thomas giftet seg og fikk “prinsessa og halve kongeriket”. Iallfall nesten. Han ble svigersønn i en gammel vindyrkerfamilie – noe som ytterligere styrket handelshuset og deres kunnskap om vinproduksjon. I 1916 døde Rustad i en motorsykkelulykke og Thomas fortsatte på egenhånd. Forbindelsene til Skandinavia, og særlig Norge, var gode. I dag er Bache-Gabrielsen et av de få klassiske, familiedrevne cognachusene som fortsatt eksisterer, og holder til i gamle, nærmest antikvariske lokaler i sentrum av Cognac. Går man innenfor dørene, går man nærmest inn i en Charles Dickens film fra 1890. Bak fasaden er firmaet topp moderne, så moderne som man kan bli i cognacsammenheng, vel å merke. Cognachuset ledes i dag av Thomas Bache-Gabrielsens oldebarn, Hervé Bache-Gabrielsen, som har overtatt den daglige driften etter sin far Christian Bache-Gabrielsen. Norge er fortsatt det største markedet, men spør du etter en Bache-Gabrielsen sydover i Europa, må du nok spørre både to og tre ganger. Her markedsføres cognacene fremdeles under navnet Dupuy.

Kilde: Pressemelding.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here