Det er snart julaften og her er noen tips på julegaver til de voksne.
Gaven til rødvinselskeren.
Radici Taurasi Riserva 2011. Italia, Campania, Taurasi. Pris kr. 329,90 Poeng 94/100
Druen er Aglianico. Kanskje den druen med den lengste forbrukerhistorien i verden. Det var vist nok de gamle greske kolonistene som hadde med seg drua til Campania lenge før Roma ble Roma. Fargen er mørkerød med et lite brunskjær. En fantastisk duft som man bare elsker med mørke bær, plomme og en anelse sjokolade. Konsentrert, frisk med en utrolig god fylde. En perfekt munnfølelse og en perfekt balanse. Meget bra tannin. Jo, det ble mye perfeksjon men jeg har ikke andre ord til å beskrive denne vinen. En lang ettersmak. Dette er den optimale vinen til lam. En ekte løp og kjøp vin
Gaven til boble elskeren.
E.Michel Premier Cru Extra Brut. Frankrike, Champagne. Pris kr. 300,- Poeng 92/100
Akkurat som med vinen over, var dette en vin jeg forelsket meg i da jeg smakte den for noen år siden. Forøvrig en vin som bare selges i Norge. Lys strågul i fargen, god dufter av eple, sitrus og noe kjeks. Her finner vi også de elegante små boblene og en smak som er fylt av en fin fruktighet. Samme epler, sitrus som i duften. Perfekt syre og sødme som følges ad i en riktig bra ettersmak. Denne vinen gjør bestemt ingen ulykkelige. Spesielt ikke når man tar prisen i betraktningen. En ekte løp og kjøp vin.
Gaven til hvitvins elskeren.
Rings Saumagen Grosses Gewächs Riesling Trocken 2017. Tysland, Pfalz. Pris 419,90 Poeng 94/100
Jeg husker jeg tenkte at dette er smakingens beste vin da jeg smakte den på en mega stor vinsmaking i Wiesbaden i høst. Det var en fantastisk opplevelse. Gyllen vakker farge. Meget bra duft av lime, epler og noe fersken. Frisk, fruktig meget elegant smak. Lever fint opp til duften. Bra balansert syre og sødme. Meget fin ettersmak. Best om to tre år.
Gaven til cognacelskeren.
Bache-Gabrielsen Sérénité Très Vieille Grande Champagne. Frankrike, Cognac 
Pris kr 819,- (70 cl) Poeng: 95/100
Druene er Ugni Blanc 90%, Folle Blanche 10%. En utrolig vakker og dyp gyllenbrun farge. En elegant duft av tørket frukt, appelsin og eikefat. Smaken har en meget god konsentrert fylde. Lever flott opp til duften. En perfekt balanse. En lang, varm og tørr ettersmak. Om gud drikker cognac, er det denne hun avslutter julaften med. Meget bra kjøp.
Gaven til den lesende vinelskeren
Vinhandleren, franskmannen, ordkunstneren og tegneren Nicolas Mahé de Berdouaré er ute med sine tredje bok, Vindunderlig!
Vindunderlig! er ikke en bok som man leser fra perm til perm. Nei, dette er en bok som man blar i og leser litt her og litt der, beundrer de morsomme illustrasjonene og smiler eller ler. I løpet av de 79 kapitlene deler Nicolas Mahé de Berdouaré på en lett forståelig måte ulike fakta fra vinens verden, morsomme anekdoter samt historier fra eget liv. Og alt med et glimt i øye
Man kjeder seg ikke i Nicolas Mahé de Berdouarés selskap når han tegner og forteller og som regel sitter man igjen med et smil når man har lest noen kapitler. Boka er utgitt på eget forlag og bestilles på www.vindunerlig.no. Løp og kjøp.
Gaven til den som har nesten alt.
Jeg vokste opp i Lillestrøm på syttitallet. Det var den tiden da vi satt på avholdsbevegelsens kafé Concord.
Ikke for at vi var avholdsfolk, men den lå rett under biblioteket hvor noen av oss prøvde å se ut som om vi studerte eller leste lekser. Men ikke minst, på andre siden av Stortorget lå Vinmonopolet. Og det var en lyst å se venner komme marsjerende over torget med fjoseposer i hendene, fylt av 12 kroners norsk rødvin. Ok, fylt er vel å ta i, som regel hadde man en flaske norsk rødvin i posen.
Korketrekkere.
Det var også på den tiden jeg fant ut hvor nyttig korketrekkeren var. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært med på å prøve å presse korken ned i flasken, skjære den opp med kniv, sette ei skrue i korken og prøve å åpne den med en tang. Alle forsøkene med like dårlig resultat. Vi hadde også den klassiske korketrekkeren med trehåndtak. Den typen man skrudde ned i korken, plasserte flasken mellom knærne og dro til gamle Erik tok en. Det var først senere, da jeg hadde flyttet fra byen, oppdaget korketrekkere, elle vinåpnere som var langt enklere å bruke. De klassiske som man kunne folde sammen og mange av dem hadde en kniv til å fjerne folien med. Alle var ikke like gode, spesielt de man fikk på smakinger og messer med diverse reklame på. Som regel altfor grove i selve ”skruen” man skrudde ned i korken. Jeg har også hatt diverse andre åpnere som skulle være kjekke å ha. Alt fra elektriske til store monstre man skulle feste i kjøkkenbenken og som alltid sto i veien. Den typen som endte i boden etter et par uker.
Favoritten.
Den vinåpneren som ble min modell tilslutt, er en profesjonell vinåpner fra Le Creuset. For det første er den enkel å bruke. Lett å skru ned i korken og lett å få opp korken med to-trinns systemet for å få opp selv den hardeste kork. Jeg vet ikke om man kan si at en vinåpner er sexy, men jeg tørr allikevel si at den har et sexy design som man er litt glad for å vise frem.
