Hvor mange må kjenne til en vin, før den skal være Norges mest kjente? Et godt forslag er Zaccagnini Montepulciano d’Abruzzo.
Ikke hørt om den? Men om man sier ”Pinnevinen” så går det kanskje opp et lys for de fleste vindrikkere. Denne vinen som fikk kjælenavnet sitt av vindrikkerne, har nå vært 15 år på det norske markedet og er fortsatt blant de mest solgte vinene på Vinmonopolet.
En drøm.
1978 drømte Marcello Zaccagnini om å drive sitt eget vinhus. Han fikk tak i en vinmark med montepiulcianodruer og bygde et provisorisk skur i vinmarken for å frakte druene så kort som mulig før vinmakingen kunne begynne. Marcello ville være et bidrag i sitt nærområde snarere enn en inntrenger. Håndlaget vin i pakt med omgivelsene, tilgjengelig for de som var villige til å betale bare litt ekstra for en god vin, var planen. Og slik ble det.
Fra starten i det små på 70-tallet og frem til i dag, har vinhuset gått fra å være en landsens gründerbedrift til å bli en av regionens hjørnestensbedrifter med internasjonal berømmelse. Selv blant sure og kritiske vinjournalister i både Norge og internasjonalt, har vinen blitt godt mottatt. Kanskje er de ikke giganter, men at Marcello Zaccagnini har vært vesentlige for regionens skifte fra kooperativvirksomhet og volumviner til å bli en mer kvalitetsorientert vinregion, er hevet over en hver tvil.
Kunst i kjelleren
I flere omganger Marcello Zaccagnini, hatt kunstnere på besøk i vineriet. Flere har også bodd hos ham i lengre perioder. Ikke minst er han selv svært kreativ og visste ikke da han gjorde det hvilken genial ide det var å knytte en liten bit av de trimmede vinstokkene rundt halsen på hver flaske. Ikke heller at akkurat dette skulle bli arbeide for en rekke av landsbyens bestemødre. Som et minne om de besøkende kunstnerne har han både i vinmarken og i vinkjelleren en rekke moderne kunstverk signert sine venner.
Druenær vin
Mesteparten av druene de dyrker er Montepulciano og blir til rødvin. Dette er viner som har vist seg å treffe godt med den norske smakspreferansen: Moreller, bjørnebær og en anelse krydder og som gir en slags bløt men fast følelse i munnen – liksom en stressless du synker ned i. I tillegg lages det rosevin og noe musserende vin som selges lokalt. De siste årene har interessen for de hvite vinene laget av pecorinodruer også økt. Pecorino er en liten gulgrønn drue med tykt skall og saftig fruktkjøtt. Den gir viner med en frisk tropisk og grapefruktaktig saftighet.
Man vet man har hatt suksess når konkurrentene prøver å kopiere deg. Og det var det som skjedde med ”pinnevinen” da en vinimportør fikk en produsent i Veneto til å levere en «pinnevin». Men den var ikke fra Abruzzo, og kunne derfor ikke kalles Montepulciano. Istedet ble navnet til Mezzopiano. Ikke nøyaktig helt likt, men ikke direkte ulikt heller. Men rett før saken skulle havne i retten, trakk importøren av Mezzopiano vinen sin fra markedet. Om det var pinnen eller kvaliteten på vinen som utløste kopiforsøket, skal man la stå usagt
