Musserende vin forbindes gjerne med fest. Nyttår, bryllup og store begivenheter. Når korken spretter og boblene stiger i glasset, ligger det et løfte om at noe skal feires.

Men musserende vin er langt mer enn bare festdrikk. Bak boblene skjuler det seg en historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid, og en vintradisjon som i dag finnes i store deler av verden.

Champagne er den mest kjente typen, men langt fra den eneste. Crémant, cava, prosecco og sekt representerer ulike tradisjoner, produksjonsmetoder og stiler – alle med sine egne kvaliteter.

Her er en guide til hvordan musserende vin oppstod, hvordan den lages, og hva som skiller de viktigste typene fra hverandre.

Bobler gjennom historien

Historien om musserende vin er eldre enn mange tror. Allerede i antikken finnes det beskrivelser av vin som skummet og bruste. Romerne kjente til fenomenet, men hadde begrensede muligheter til å kontrollere det. Flasker og korker var rett og slett ikke sterke nok til å holde trykket.

I mange år ble bobler faktisk betraktet som en feil. Når vin gjæret videre etter tapping, kunne flaskene eksplodere i vinkjelleren. I enkelte områder ble derfor vin med bobler sett på som en produksjonsfeil.

På 1600-tallet begynte dette synet å endre seg.

I Champagne i Nord-Frankrike førte det kjølige klimaet til at gjæringen ofte stoppet om vinteren og startet igjen når temperaturen steg om våren. Når vinen allerede var tappet på flaske, kunne dette skape naturlige bobler.

Dom Pérignon

Samtidig ble glassflaskene sterkere, og korker av korktre begynte å bli mer vanlig. Dermed ble det mulig å holde trykket inne i flasken.

Navnet Dom Pérignon dukker ofte opp i denne historien. Den benediktinske munken arbeidet på slutten av 1600-tallet i klosteret i Hautvillers i Champagne. Han oppfant neppe champagne slik mytene ofte hevder, men bidro til å forbedre vinproduksjonen i regionen gjennom bedre arbeid med vinmarker og blanding av druer.

På 1700-tallet fikk champagne etter hvert rykte som en luksuriøs vin. Flere av de store champagnehusene ble etablert i denne perioden.

På 1800-tallet ble produksjonen ytterligere forbedret. Metoder som remuage, hvor flaskene gradvis dreies for å samle gjærrestene i flaskehalsen, gjorde det mulig å lage klarere og mer stabile viner.

Fra Champagne spredte teknikken seg til resten av Europa – og etter hvert til store deler av verden.

Hva er musserende vin?

Musserende vin er vin som inneholder oppløst karbondioksid. Det er denne gassen som skaper boblene i glasset.

Boblene dannes gjennom en andregangsgjæring. Når gjær og sukker tilsettes vinen, starter en ny gjæring som produserer karbondioksid. Siden gassen ikke slipper ut, løses den i vinen.

Når flasken åpnes, frigjøres gassen – og boblene oppstår.

Det finnes to hovedmetoder for å lage musserende vin.

Tradisjonell metode

Her skjer andregangsgjæringen i selve flasken. Vinen ligger ofte lenge på bunnfallet av gjær, noe som gir mer komplekse aromaer.

Denne metoden brukes blant annet i:

  • champagne
  • crémant
  • mange typer cava
  • kvalitetssekt
  • flere engelske og amerikanske musserende viner

Tankmetoden (Charmat)

Her skjer andregangsgjæringen i store trykktanker før vinen tappes på flaske.

Metoden gir ofte en friskere og mer fruktig stil og brukes særlig i prosecco.

Champagne – originalen

Champagne kommer fra regionen Champagne nordøst i Frankrike.

Kun vin produsert i dette området etter strenge regler kan bruke navnet champagne.

De viktigste druene er:

  • Chardonnay
  • Pinot Noir
  • Pinot Meunier

Champagne lages etter tradisjonell metode og lagres ofte lenge på bunnfallet av gjær. Dette gir karakteristiske aromaer av:

  • brioche og brød
  • nøtter
  • epler
  • sitrus

Champagne regnes av mange som verdens mest prestisjefylte musserende vin.

Crémant – champagne-metoden utenfor Champagne

Crémant er fransk musserende vin laget etter samme metode som champagne, men produsert utenfor Champagne-regionen.

Flere vinområder lager crémant, blant annet:

  • Crémant d’Alsace
  • Crémant de Bourgogne
  • Crémant de Loire
  • Crémant de Limoux
  • Crémant de Bordeaux

Druene varierer fra region til region. I Bourgogne brukes ofte Chardonnay og Pinot Noir, mens Loire gjerne benytter Chenin Blanc.

Crémant har blitt stadig mer populært fordi den ofte gir en stil som minner om champagne – men til en lavere pris.

Cava – Spanias klassiske bobler

Cava produseres hovedsakelig i Catalonia i Spania.

Den lages etter samme metode som champagne, men med andre druer:

  • Macabeo
  • Xarel-lo
  • Parellada

Cava er vanligvis tørr, frisk og lett å like. Mange cava gir svært god kvalitet til prisen og er derfor blitt en populær musserende vin i mange land.

Prosecco – fruktig og lett

Prosecco kommer fra Nord-Italia og lages hovedsakelig på druen Glera.

I motsetning til champagne og cava produseres prosecco vanligvis med tankmetoden.

Dette gir en vin som ofte er:

  • lettere
  • mer fruktig
  • mer aromatisk

Typiske aromaer er:

  • pære
  • eple
  • hvite blomster

Prosecco brukes ofte som aperitiff og i drinker som Aperol Spritz og Bellini.

Sekt – Tysklands bobler

Sekt er betegnelsen på tysk musserende vin.

Tyskland er faktisk en av verdens største produsenter av musserende vin.

En del sekt produseres industrielt, men mange kvalitetsprodusenter lager i dag sekt etter tradisjonell metode.

Vanlige druer er:

  • Riesling
  • Pinot Noir
  • Pinot Blanc

God sekt kan være både elegant og kompleks – og er ofte undervurdert.

Musserende vin fra resten av verden

I dag produseres musserende vin i mange vinland utenfor Europa.

England

Engelsk musserende vin har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Klimaet i Sør-England ligner i mange tilfeller Champagne, og flere produsenter lager vin av høy kvalitet på Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier.

USA

California produserer også mye musserende vin, ofte etter tradisjonell metode. Flere franske champagnehus har etablert seg der.

Australia

I kjøligere områder som Tasmania produseres det stadig mer kvalitetsmusserende vin.

Sør-Afrika

Her brukes ofte betegnelsen Cap Classique for musserende vin laget etter tradisjonell metode.

Musserende vin til mat

Musserende vin er mer allsidig enn mange tror.

Den passer blant annet til:

  • sjømat
  • sushi
  • kylling
  • lette desserter
  • retter med frisk syre

Den høye syren og boblene gjør at vinen ofte fungerer svært godt til mat.

Litt bobler gjør øyeblikket bedre

Fra munkene i Champagne til moderne vinprodusenter verden over har musserende vin fått en helt spesiell plass i vinverdenen.

Boblene symboliserer fest, men også håndverk, tradisjon og en vinproduksjon som ofte krever både tid og presisjon.

Enten det er champagne, crémant, cava, prosecco eller sekt – litt bobler i glasset gjør nesten alltid øyeblikket litt bedre.

Lese mer

Tyskland er i dag en av verdens største produsenter av musserende vin. Mange produsenter satser nå på Winzersekt, altså sekt laget av vinbønder selv med tradisjonell flaskegjæring. Resultatet er viner med mer karakter og terroir enn tidligere.

Du kan lese mer om denne utviklingen i artikkelen:
Tysk sekt – den nye stjernen blant musserende viner

Den tradisjonelle flaskemetoden er ikke den eneste måten å lage musserende vin på. Den eldste metoden kalles Metodo Ancestrale, der vinen tappes på flaske før første gjæring er ferdig.

Resultatet er ofte en lett uklar vin med naturlige bobler – i dag ofte kjent som pét-nat.

Les mer om denne metoden her:
Laget etter den eldste metoden

Å åpne en flaske musserende vin med sabel – sabrering – er en gammel tradisjon. På Godt Drikke kan du lese historien om hvordan jeg selv lærte kunsten:
Sabler, sekt og en uventet champagnekake

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.