Hôtel de Paris i Monaco er mye mer enn det berømte kasinoet i Monte Carlo. Det er også en av verdens beste vinkjellere. På tross av at den skulle være hemmelig.
Men det var kasinoet som la grunnlaget for alt sammen. Som mange små fyrstedømmer, er Monaco et land som drives som en bedrift. Og som mange andre har fyrstehuset benyttet seg av de idylliske omgivelsene og den skattefrie livstilen med etableringen av Société des Bains de Mer.
Egentlig begynte hele moroa med at fyrstefamilien Grimaldi holdt på å gå konkurs. Akkurat det var ikke noe nytt, men problemene ble spesielt akutte etter tap av skatteinntekter fra to utbryterbyer, Menton og Roquebrune, som erklærte uavhengighet fra Monaco i 1848 og selvfølgelig nektet de å betale skatt for olivenolje og frukt. Det var da hustruen til prins Florestan I, prinsesse Caroline, fikk ideen om å åpne et Kasino. Og inntektene skulle redde den skakkjørte økonomien til fyrstedømme. Nå gikk det ikke helt som planlagt. Dels fantes det knapt nok veier til Nice og andre byer i området og dels var det knapt noen som hadde hørt om Monaco som feriested. Så i begynnelsen ble kasinoet flyttet rundt til forskjellige steder i Monaco. Og til slutt ble fyrstefamilien tvungen til å leie ut rettighetene for gambling til Frossard de Lilbonne. Fyrstehuset var nemlig ikke i stand til å skaffe kapital som trengtes for å drive det pengeslukende foretaket. Og den gode Frossard de Lilbonne ga moroa til Pierre Auguste Daval i 1857. Og endelig så ble det litt fart på sakene. Kasino havnet i området som heter Les Spelugues og byggingen av dagens kasino begynte 13. mai 1858, tegnet av den parisiske arkitekten Gobineau de la Bretonnerie og ble fullført i 1863. Gobineau de la Bretonnerie tegnet også nabohuset Hôtel de Paris.
Ny giv i Monte Carlo.
Lenge før det, hadde prinsesse Caroline blitt kraftig irritert for inntektene var langt fra det hun hadde sett for seg. Etter mye om og men, fikk hun overtalt François Blanc, en fransk gründer og operatør av Bad Homburg casino. Så i 1863 stiftet de Société des Bains de Mer et du Cercle des Etrangers – med en kapital på hele15 millioner franc. Blant de fremtredende investorene var Charles-Bonaventure-François Theuret, biskop av Monaco og kardinal Pecci, senere pave Leo XIII. Blanc ble aksjeeier med ett flertall i selskapet og fikk en 50-årig konsesjon, som skulle vare til 1913. Blanc brukte forbindelsene sine for å raskt skaffe den nødvendige kapitalen, og begynte den enorme jobben det var å få kasinoet kjent og ikke minst, til å funger. Noe av det første Blanc gjorde, var å døpe om Spelugues-området for å få det til å høres mer attraktivt ut for besøkende. Noen få forslag ble vurdert, og navnet Monte Carlo ble valgt til prins Charles ære. Og det var da Hôtel de Paris med sin hemmelige vinkjeller ble bygget.
Den «hemmelige» vinkjelleren.
I dag så er det mer enn 400.000 flasker vin og brennevin i kjelleren. Flasker som holdes under lås og slå i en labyrint av en kjeller. Og vinkjelleren holder ikke bare Casino Monte Carlo og alle hotellene med vin og brennevin, men også Karl Lagerfelds tidligere bolig, Villa La Vigie.
Sommelier Patrice Frank
Det er Sommelier, Patrice Frank, som styrer og steller vinkjelleren. Noen han har gjort de siste 20 årene. Han har en lang erfaring som vinmann. Dels som vinhandler og ikke minst som sommelier på noen av frankrikets beste restauranter.
«Min streben er kvalitet og dyktighet, kombinert med min lidenskap for vin og upåklagelig service,» sa Frank en gang til avisen Observer. «Og det mest utfordrende oppdraget i det daglige arbeidet, er å kunne gi gjestene en uforglemmelig opplevelse. En opplevelse som må tilpasses den enkeltes smak.»
Den 16.000 kvadratmeter store kjelleren er organisert etter det opprinnelige systemet som ble skapt i 1874 av arkitekten Gobineau de la Bretonnerie da kjelleren sto klar. Inkluderer en liten, inngjerdet del som er refereres til som «museet» der flaskene ligger under et tykt lag med støv.
«Jeg har stor respekt for de gamle årgangene som vi lagerfører i museet,» fortalte Frank. «Selv om mine preferanser stort sett er for de yngre vinene, er det alltid et privilegium å se en flaske Yquems 1890 eller Margaux’s 1945.»
Episke øyeblikk
Som gjest er det nest inntil umulig å få fingrene i disse vinene. Noen, som Yquems 1890, vil aldri bli tilbudt noen gjest. Og det uansett pris. Imidlertid er utvalgte flasker tilgjengelig på forespørsel, hvis gjestene kan betale.
Noen av de mer episke øyeblikkene i kjelleren, er 20-års bryllupsdagen til Prins Rainier III og Prinsesse Grace. I april 1976 samlet paret en håndfull gjester i kjelleren rundt provisoriske bord. En av betingelsen for å være med, var kunnskap om sjeldne viner. Blant annet noen som de berømte « skjulte vinene.»
Det var flasker som ble berømt da de ble skjult under krigen bak en falsk vegg og syv lag med skrap og vraket inventar. Egentlig ble veggen bygget for å gjemme hotellets sølvtøy, men det ble også plass til 20 000 dyrebare flasker vin og brennevin. Veggen ble bokstavelig talt gjenåpnet i 1945 av Sir Winston Churchill, som feiret det ved å nippe til en rom fra 1811- og fortsatt har hotellet noen få flasker igjen av rommen som kan kjøpes. Også annen vin kan kjøpes av private, blant annet en Château Petrus med en prislapp på små € 12 000. Litt kuriosa helt til slutt. Visste du at flere James Bond filmer ble spilt inn på Casino Monte Carlo? Og at Hôtel de Paris var James Bond forfatteren Ian Flemmings favoritt hotell?
