Jeg har vært så heldig å få smake ufattelig mye god vin i gjennom årene. Og en sjelden gang i blant, så smaker man en vin som gjør meg forbannet på meg selv. Bare for at jeg åpnet en rekke flasker på en gang til en smakning.
Og sånn er vinene til Marinella Camerani. Ikke for at vinene er dårlige. Tvert imot. Det er sånne viner som jeg skulle ønske at jeg hadde smakt over flere dager så jeg kunne ha nytt hele flasken og gjerne mer av samme vin. For de er utrolig gode.
Jeg vil begynne med Marinella Cameranis Soave Vigne di Mezzane 2012. Vinen er laget av håndplukkede druer, Garganega 70% og Trebbiano di Soave 30%. Den er laget med kort skallmaserasjon, spontangjæring i en miks av stål og brukte eikefat med en videre modning i brukte fat. Vinen ligger på fint bunnfall helt frem til tapping.
Når man åpner korken, fylles nesen av blomster og et hint av sitron. Fargen er vakker gyllen gulgrønn. Smaken er distinkt, elegant med frukt, mandler og en flott balansert syre. En god ettersmak som er passelig lang. Drikke den gjerne sammen med hvit fisk eller lyst kjøtt. Selv vil jeg helst sitte i skyggen en varm sommerdag og bare nyte denne vinen. For meg vil den være den kommende sommerens store nytelse. Så anskaff den når den kommer på Vinmonopolet i mai.
Neste vinen jeg smakte, var Valpolicella Ca ́Fiui 2012. Også her er det håndplukkede druer, spontangjæres i 40hl brukte eikefat hvor de får sin påfølgende modning i mellom 6 og 10 måneder.
Fargen er vakker, dyp rød. Duften er fruktig med fine hint av bær. Det første som slår en, er hvor strukturert vinen er. Det neste er den saftige opplevelsen med bær og noe jeg ikke helt klarer å definere. Men, noe som jeg opplever som positivt. Den tørre smaken er virkelig godt balansert mot sødmen i vinen og den lange ettersmaken nesten roper, mer, mer. Jeg vil nok bruke den til fugl eller lyst kjøtt. Vinen er drikkemoden nå. Men, jeg skulle gjerne ha smakt den om to, tre år- det finnes mye potensiale i den til lagring.
Den tredje vinen er Campi Magri Valpolicella Ripasso Superiore 2010. Og hvilken vin. Vinen spontangjæres i store eikeliggere og helles deretter over de gjærede druerestene fra Amarone som enda er fulle av most. Vinene modnes deretter 18 måneder på kirsebærfat på 14hl. Fargen er dypt rød, nesten over i det blåaktige. Duften er nydelig kirsebær og en anelse urter. Smaken er veldig fyldig uten å miste friskheten. Det er frukt og en sødme som balanserer godt med syren. Lang ettersmak. Dette er også en vin jeg gjerne skulle smakt om fire, fem år. Akkurat som den forrige har den et bra lagringspotensiale. Selv om den så absolutt kan drikkes nå. Og da gjerne til lam.
Corte Sant’Alda Amarone della Valpolicella 2009
Amarone. Bare navnet får munnen til å løpe i vann… eller vin. Som Marinella Cameranis tidligere viner, så er det her også håndplukkede druer. Rondinella, Molinara og Corvina druer plukkes ved optimal modning. De tørkes deretter i trekar i 5-6 mnd til rundt 60% av druene er fordampet. Etter pressing spontangjæres vinen i brukte fat på 40hl før tre års videre modning i eikefat av ulik størrelse. Fargen er dypt, dypt rød. Mitt kjøkken fyltes med dufter av bær, urter og krydder. Det var nesten så man håpet duften aldri ville forsvinne igjen. Smaken var klassisk amarone. Stor elegant fylde. Fruktig, krydder og urter. En balanse mellom syre og sødme som man kun kan drømme om. En lang ettersmak. Et veldig godt kjøp og jeg er hellig overbevist at denne vinen vil fortsette å utvikle seg de neste fjorten, femten årene. Om jeg hadde vært som Robert Parker, ville den vinen ligget på topp i nitti på hundreskalaen. Et virkelig godt kjøp.
Marinella Camerani hos Corte Sant’Alda opererer ikke i lavprissegmentet for ripasso og amarone. Og hvorfor skulle hun? Denne vinen er verdt vært eneste øre du betaler for den.
Alle vinene til Marinella Camerani er biodynamiske. Og de er et fantastisk håndverk.
