Alto Piemonte er en uoffisiell, men mye brukt betegnelse på vinområdene i Piemonte som ligger mellom byen Biella i vest og Borgomanero i øst.
Tekst: Arnt Egil Nordlien/ Vinmonopolet. (Artikkelen er publisert på Vinmonopolets hjemmesider.)
Alto Piemonte er en uoffisiell, men mye brukt betegnelse på vinområdene i Piemonte som ligger mellom byen Biella i vest og Borgomanero i øst. Denne øvre delen av Piemonte er kjent for sine røde viner, basert på nebbiolo eller spanna. I motsetning til i andre kjente appellasjoner for nebbiolo blandes druen gjerne med mindre mengder av andre druesorter, i første rekke Bonarda og Vespolina.
Alto Piemonte ligger i overgangen mellom Prealpene og Posletta. Geologisk er området av stor betydning og danner grunnlag for mye av lærematerialet i geologi. De geologiske lagene har blitt forskjøvet i forhold til hverandre, og ligger horisontalt snarere enn vertikalt. Særlig i vinområdene vest for Sesia er de geologiske variasjonene store innenfor korte avstander.
Lang vinhistorie
Alto Piemonte har en lang historie som vinområde. Romerne beplantet store områder med vinstokker. Nebbiolodruen dukket først opp i senmiddelalderen. På midten av 1800-tallet ble vinene fra Alto Piemonte rangert som de beste i Piemonte og var anerkjent langt utover Italias grenser. Gattinara hadde allerede i flere hundre år vært en foretrukket vin ved europeiske hoff. Vinene var kjent for finesse og lagringskraft. På det meste hadde området over 40 000 hektar beplantet med vinmark. Boca alene hadde 10 000 hektar. Til sammenligning har hele Piemonte i dag totalt ca 53 000 hektar vinmark og Barolo ca 1 500. I dag er ca 700 hektar i Alto Piemonte beplantet med vinstokker. Mer enn 98 prosent av vinmarksarealet er altså ikke lenger dyrket. Hva var det som skjedde i Alto Piemonte?
Området mellom byene Torino og Milano ble på overgangen til 1900-tallet en del av Italias store tekstilindustri. Fabrikkene som produserte tekstiler hadde stort behov for arbeidskraft. Det lå mye penger i industrien og fabrikkeierne var villige til å gi høye lønninger til sine ansatte. Befolkningen i Alto Piemonte var bønder. De levde av å dyrke druer og produsere vin samtidig som de i perioder også tok annet arbeid. Tekstilindustrien kunne levere konkurransedyktige betingelser, men krevde at arbeiderne var villige til å jobbe 100 prosent fordi de ønsket at fabrikkene skulle være i drift mest mulig. Såpass viktig var dette prinsippet at eierne av tekstilfabrikkene stilte som krav ved ansettelse at den ansatte ikke fikk lov til å drive annet arbeid. Dermed forsvant det meste av primærnæringen i området. I Langhe derimot vokste det frem en annen type industri, basert på foredling av matvarer. Industrien hadde derfor behov for at så mange som mulig fortsatte å dyrke jorda og leverte råvarer til fabrikkene. I Barolo og Barbaresco oppfordret og tilrettela industrien derfor for at ansatte kunne fortsette med jordbruk ved siden av fabrikkarbeid. Dermed tilrettela man også for at Barolo og Barbaresco skulle bestå som vinområde.
Innen 1950 hadde det meste av vinindustrien forsvunnet i Alto Piemonte. Kulturlandskapet ble endret på en dramatisk måte. Vinmarkene vokste igjen og ble erstattet med viltvoksende busker og skog. Kun et lite mindretall av vinmarkene ble holdt i hevd. Vinene fra Langhe tok over hegemoniet som de mest anerkjente i regionen.
Appellasjonene
I 1967 fikk Gattinara Alto Piemontes første DOC. To år etter så nye appellasjoner dagens lys: Boca, Ghemme og Sizzano. På 70-tallet kom Fara, Lessona og Bramaterra til. Likevel var det mye høyt ansett vinmark som ble liggende utenfor disse appellasjonene. Områder som Suno, Maggiora, Romagnano, Briona, Barengo, Vigliano Biellese forsvant. I 1994 ble det opprettet en paraplyappellasjon, Colline Novaresi, for vinmark beliggende på østsiden av elven Sesia. Tilsvarende ble Coste delle Sesia DOC opprettet i 1996 for vinmark vest for Sesia. Det er et ønske blant vinprodusentene i området å opprette en ny paraply-DOC med under navnet Alto Piemonte for hele dette området. I tillegg jobber lokale produsenter for å opprette en DOC for området mellom Lessona og byen Biella. For å fullføre avsnittet om appellasjoner må vi ta med at Gattinara og Ghemme senere er oppgradert til DOCG.
Coste delle Sesia DOC
Coste delle Sesia er en paraply-DOC som dekker vinmarker i Vercelli. Herunder finner du cru-områdene Gattinara, Bramaterra og Lessona. Coste delle Sesia DOC dekker også vinmark noe lenger nord og sør for disse tre appellasjonene i tillegg til området vest for Lessona helt til byen Biella. Det er tillatt med hvitvin fra Erbaluce og rød- og roseviner fra nebbiolo, bonarda, croatina, barbera og vespolina. De fleste vinene som produseres under denne appellasjonen består av hvitviner og roseviner og lettere rødviner produsert i Lessona, Bramaterra og Gattinara. Samtidig produseres det mer seriøse rødviner i Vigliano Biellese. Her er Coste delle Sesia eneste mulige appellasjon.
Gattinara DOCG
Gattinara er å anse som Alto Piemontes mest kjente appellasjon. Gattinara er i dag DOCG for rødvin bestående av minst 90 prosent Nebbiolo (ofte 100 prosent). Historien forteller at Gattinara i tidligere tider var en foretrukket vin ved Europas hoff. Det begynte med at den lokale kardinal Mercurino Arborio, som ble en viktig rådgiver for Kong Charles V, tok med seg vinen på sine reiser i Europa. Gattinara beholdt sin posisjon frem til begynnelsen av 1900-tallet. I dag er det kun drøye 100 hektar med vinmark igjen i Gattinara. Jordmonnet i Gattinara består av en blanding av sand og stein. En Gattinara er en slankere, syrligere og mer krevende vintype enn Nebbiolo fra Langhe. Vinene er dype og har god lagringskraft.
Bramaterra DOC
Beveger man seg vestover fra Gattinara er neste appellasjon Bramaterra. I motsetning til alle andre cru-appellasjoner i Alto Piemonte er ikke appellasjonens navn hentet fra en bestemt landsby. Bramaterra dekker vin fra syv forskjellige kommuner: Roasio, Villa del Bosco, Lozzolo, Sostegno, Curino, Brusnengo og Masserano. I likhet med Gattinara er det meste av vinmarkene i dag gjengrodd. Spredte parseller er imidlertid fortsatt i bruk. Jordsmonnet i Bramaterra er vulkansk porfyr, som lokalt går under navnet Porfidio tufaceo. Det er et jordsmonn med mye stein og lite toppjord. I Bramaterra blåser vinden noe mer fra sør enn i nabokommunene. Det gir noe høyere temperatur i appellasjonen. En Bramaterra er derfor en kraftigere, mørkere og mer muskuløs vin enn Gattinara og Lessona.
Lessona DOC
Vest for Bramaterra ligger Lessona. I likhet med Bramaterra er det kun få spredte parseller med vinmark som er i drift i dag. Lessona er kjøligere enn både Bramaterra og Gattinara og gir den letteste, syrligste og mest delikate vinen av de tre cru-områdene på vestsiden av Sesia. Jordsmonnet er sandholdig over flere lag med kalkstein med svært lav pH.
Colline Novaresi DOC
Øst for elven Sesia møter vi et annet landskap og jordsmonn. De mange små åsene er avløses av et slakere landskap. En åsrygg strekker seg parallelt med elven Sesia og det er her vi finner vinmarkene i appellasjonene Fara, Sizzano og Ghemme. Moreneryggen har et jordsmonn med mer leire, stein og alluviale avsetninger fra isbreer. Boca, lenger nord, består av flere mindre åser. Denne typen landskap strekker seg ned til Suno, øst for Ghemme, hvor kanskje den beste vinen produseres under Colline Novaresi-navnet. Colline Novaresi er også paraply-DOC for alle cru-områdene på østsiden av Sesia og innbefatter en DOC-hvitvin laget på Erbaluce, en rosévin og rødvin laget på en blanding av Nebbiolo med Uva rara, Vespolina og Croatina eller endrueviner på disse fire druene samt Barbera. Den mest kjente Colline Novaresi DOC i Norge er kanskje Cantalupos rosevin Il Mimo.
Fara DOC
Fara er den sørligste av appellasjonene i Alto Piemonte og dekker vinmark i kommunene Fara og Briona. Sør for Briona flater moreneryggen ut og går over i et flatere landskap. Fara var i mange år sterkt forbundet med produsenten Dessilani, som produserte flotte viner fra vinmarkene Caramino og Lochera. Etter at Dessilanis produksjon opphørte, mangler det i dag ledestjerner som kan bringe vinene fra Fara videre. Det er potensiale i vinmarkene, men produksjonen er i dag liten. En korrekt Fara er mykere og viser mer umiddelbar frukt enn vinene som lages lenger nord eller på andre siden av elven.
Sizzano DOC
Et par kilometer lenger nord ligger Sizzano, en liten appelasjon klemt mellom Fara og Ghemme. I likhet med Fara mangler Sizzano produsenter som kan profilere appellasjonen og øke kvaliteten på vinene i området. Produksjonen i dag er liten.
Ghemme DOCG
Et par kilometer nord for Sizzano kommer man til Ghemme, som er det mest anerkjente vinområdet på østsiden av Sesia. Ghemme har vært klassifisert som DOCG siden 1997. I likhet med de andre appellasjonene i Colline Novaresi var rødvinen tradisjonelt en blandingsvin på Nebbiolo, Vespolina og Uva rara. De siste årene har det vært tillatt å bruke 100 prosent Nebbiolo, noe områdets mest anerkjente produsent, Cantalupo, gjør. Ghemme DOCG omfatter vinmark i to kommuner: Ghemme og Romagnano Sesia. En Ghemme kan minne om vin fra Fara og Sizzano, men er ofte syrligere og fastere.
Boca DOC
Boca DOC er en appellasjon som begynner litt nord for Romagnano Sesia. Sonen strekker seg nordover langs Sesia og østover til landsbyene Boca og Maggiora. Boca DOC dekker et geografisk sett stort område i kommunene Boca, Maggiora, Grignasco og Prato Sesia. Visuelt kan Boca minne mer om vinområdene på vestsiden av Sesia. Mange små åser og åssider var i tidligere tider helt beplantet med vinmark og produksjonen var enorm. I dag er det kun ca 20 hektar vinmark som utnyttes og det finnes kun en et fåtall kommersielle produsenter igjen, hvor Le Piane er den mest kjente. Det gamle og anerkjente firmaet Antonio Vallana holder til i Maggiora og har mye av vinmarkene sine innenfor Boca DOC.
Druene
Nebbiolo
Nebbiolodruen kalles lokalt for Spanna. Totalt finnes det 27 tillatte varianter av Nebbiolo. Av disse er det ti kloner av Chiavennasca i Valtellina, 13 i Langhe (fordelt på syv varianter av Nebbiolo lampia, fem av Nebbiolo michet og én av Nebbiolo rose), tre varianter av picotener i Valla d’Aosta og i Alto Piemonte finnes det kun én variant, som kalles Nebbiolo cobianco (CVT C2). I vinmarkene i dag i Alto Piemonte finnes mye Nebbiolo cobianco, men også mye Nebbiolo lampia. Produsenten Nervi har foretatt en sammenlignende analyse av Nebbiolo cobianco (CVT C2) og Nebbiolo lampia (CVT CN 230).
Utgangspunktet er vinstokker som vokser ved siden av hverandre i vinmarken med samme eksponering og samme alder. Resultatene viser store forskjeller. Målt over tre år viser resultatene at Nebbiolo cobianco gir mindre klaser og at druenes bestanddeler har høyere konsentrasjon i Nebbiolo cobianco (CVT C2) enn i Nebbiolo lampia (CVT CN 230). Det er en trend i området å plante Nebbiolo lampia, men resultatet viser at produsentene bør holde seg til Nebbiolo cobianco.
Vespolina
Vespolina er antatt å være en lokal (*) (indigenous) drue for Alto Piemonte. Arvematerialet viser slektskap med mange andre druesorter i Piemonte, som Freisa, Nebbiolo rose, Negretta og Rossola nera. Vespolina har en ganske intens krydret fruktighet og god farge. Dette er egenskaper druen tilfører når den blandes med Nebbiolo.
* Vi mangler et norsk uttrykk for dette begrepet. Det innbefatter at druen har oppstått som druesort lokalt som følge av en naturlig prosess uten menneskelig innblanding.
Bonarda novarese
Bonarda novarese må ikke forveksles med andre druetyper som går under navnet Bonarda, heller ikke Bonarda piemontese. Et mer brukt synonym på Bonarda novarese er Uva rara. For å gjøre forvirringen komplett blir Vespolina ofte omtalt ved navnet Uva rara i Alto Piemonte. Derfor benevnes druen her som Bonarda novarese. Den er tillatt som endruevin i Colline Novarese og Coste delle Sesia DOC. Bonarda novarese tilfører mykhet, parfyme og frukt i regionens typiske blanding.
Croatina
Croatina er tillatt som blandingsdrue i Bramaterra DOC og i Colline Novaresi og Coste delle Sesia som blandingsdrue eller endruevin. Druen er mest kjent i Lombardia, men finnes også i Veneto og Emilia-Romagna, i tillegg til flere steder i Piemonte. Croatina tilfører farge som blandingsdrue. Druen kan også gi mye frukt og er medium tannisk. Det finnes utgaver som tåler lagring svært godt.
