Sensommerens enkle gleder

August er en merkelig måned. På den ene siden henger sommeren fortsatt igjen i luften. Nettene er lyse, dagene kan fremdeles være varme, og man kan sitte ute med et glass vin i kveldssolen. Samtidig ligger høsten og venter i kulissene. Lyset skifter, morgendisen varer litt lengre, og kveldene blir kjøligere. Naturen trekker pusten før den slipper sommeren helt.

Det er nettopp denne overgangen som gjør sensommeren så vakker. Den rommer både lengselen etter å holde fast på sommeren og forventningen til alt som ligger foran oss. Vinen i glasset følger på mange måter samme rytme. Der rosé og lette hvitviner var selvskrevne hele sommeren, begynner man nå å lengte etter noe med litt mer tyngde og dybde. Ikke nødvendigvis de store, mørke vinene som hører til vinteren, men de som kan fungere som en bro mellom sommer og høst.

En av vinprodusentene som virkelig har forstått denne balansen, er Jean-Paul Brun i Beaujolais. Han lager viner som på sitt beste er både saftige og elegante, og som passer perfekt til akkurat denne tiden av året.

Jean-Paul Brun Beaujolais Le Ronsay 2023 (varenr. 6978101, kr 229,90) er en frisk og fruktig vin som fremdeles minner om sommerens lette dager. Den har preg av røde bær, en saftig struktur og nok friskhet til å fungere både alene og sammen med en enkel pastarett eller litt spekemat. Dette er en vin som smaker av sol, men som samtidig har nok dybde til å tåle en kjøligere sensommerkveld.

Vil man ha enda litt mer dybde, er Jean-Paul Brun Beaujolais L’Ancien 2023 (varenr. 5077101, ca. kr 270) et utmerket valg. Den er laget på druer fra gamle vinmarker, noe som gir vinen et ekstra lag av kompleksitet. Den er kjølig, saftig og elegant, med et preg som minner om kirsebær, urter og et lite snev av mineralitet. Dette er en vin som kler kantareller i smør, en gryte med lam eller en enkel sopp-pasta med parmesan.

Maten spiller selvsagt sin rolle. Sopp som freser i panna med litt smør og hvitløk. Et grytestykke med lam som har stått og småkokt til kjøttet løsner av seg selv. Eller kanskje bare en enkel pastarett der råvarene får skinne uten at man gjør det komplisert. Slike retter trenger vin med sjel, men ikke nødvendigvis med tyngde.

Sensommeren minner oss om at overganger har en egen verdi. Den forteller oss at det ikke alltid er nødvendig å jage etter det ekstreme – det varmeste, det kaldeste, det kraftigste. Noen ganger ligger gleden i det enkle, i balansen, i det som verken er helt sommer eller helt høst.

Så kanskje er det nettopp nå man skal sette seg ned, skjenke opp et glass Jean-Paul Brun og bare la tiden gå. Uten planer, uten hastverk. Bare et lite øyeblikk av stillhet før høsten setter inn for fullt.

Det er de små tingene som gjør sensommeren så uforglemmelig – og det er de små tingene som gjør et glass vin til mer enn bare drikke.