Korkens kulturhistorie – fra amfora til skrukork

Vinens historie er like mye historien om hvordan vi har oppbevart den. I antikken ble vin lagret i store leirkrukker, amforaer, som ofte ble forseglet med voks eller harpiks for å beskytte innholdet mot luft. Disse var funksjonelle, men ikke perfekte – transport og lang lagring var en utfordring.

På 1600-tallet skjedde det en revolusjon: Glassflasken fikk fast plass i vinverdenen. Med den kom også naturkorken, hentet fra barken på korkeika, særlig i Portugal og Spania. Korken gjorde det mulig å lagre vin lenge, og den lille pusteevnen – mikrooksidasjonen – bidro til å utvikle komplekse aromaer over tid.

Naturkorkens styrker og svakheter

Fordelen med naturkork er nettopp denne pusteevnen. Mange samlere mener at store rødviner, spesielt fra Bordeaux, Burgund og Rioja, utvikler seg best under kork. Men naturkork er ikke feilfri. Mellom 1–5 % av flaskene kan rammes av korkfeil – en ubehagelig lukt og smak som skyldes TCA (trikloranisol).

Skrukorkens stille revolusjon

På 1970-tallet begynte vinprodusenter, først i Australia og New Zealand, å bruke skrukork. Den gir en helt tett forsegling og eliminerer korkfeil. Skrukork ble først sett på som billig og lite “romantisk”, men mange produsenter oppdaget raskt fordelene: friskhet, konsistens og ingen ubehagelige overraskelser. I dag brukes skrukork også på mange premiumviner, spesielt hvitvin og viner som skal drikkes unge.

Så… hva er best?

Svaret ligger i vinens natur og formål.

• Skal den drikkes i løpet av 1–3 år? Skrukork er et trygt valg som bevarer friskheten.
• Skal den lagres i 10–20 år? Naturkork kan bidra til en mer kompleks utvikling.

Men til slutt handler det også om følelser. Lyden av en kork som trekkes ut, forventningen som bygger seg opp – det er en del av vinopplevelsen for mange.

Les også:

• Hvordan lagre vin hjemme