Champagne 2025 ser lovende ut. Årets druer holder høy kvalitet, men produsentene demper likevel uttaket etter at markedet har bremset. Samtidig fortsetter England å bygge seg opp som utfordrer med friskere, kjøligere bobler – men der også merker vinmakerne strammere tider. Vi ser nærmere på to verdener som møtes i glasset.
Champagne: Kvalitet i motvind
Årets innhøsting i Champagne omtales som teknisk vellykket. Druene holder høy friskhet og aromatisk presisjon etter en forholdsvis kjølig vekstsesong. Likevel har produsentforeningen Comité Champagne valgt å redusere uttaket til 10 000 kilo per hektar, mot 11 400 i fjor.
Grunnen er enkel: Et marked i dvalemodus. Etter rekordårene 2021–2022, da boblene fløt over hele verden, har etterspørselen falt tilbake – særlig i USA og Asia. Mange produsenter sitter nå med fulle kjellere og færre bestillinger.
«Vi ser ikke krise, men en nødvendig brems,» sier en produsent fra Côte des Blancs til Le Figaro.
«Kvaliteten er strålende. Nå må vi bare finne rytmen igjen.»
England: Fra braksuksess til realitetssjekk
Samtidig i sør-England: De første vinmarkene har allerede begynt innhøstingen – rekordtidlig på grunn av varm september. Produksjonen har doblet seg det siste tiåret, og engelske bobler har for lengst gått fra kuriositet til seriøs konkurrent.
Men også her merkes realitetene. Kostnadsvekst, dyr arbeidskraft og svakere hjemmemarked gjør at flere produsenter reduserer antall cuvéer og skrur opp prisene.
Likevel fortsetter kvaliteten å imponere, med stilistisk fokus på presisjon, friskhet og kalkrik eleganse.
En moden Ridgeview eller Gusbourne tåler i dag sammenligning med mange mellomklasse-champagner.
I glasset: To stiler, to historier
Champagne: Rik, kompleks, ofte lagret lenge på bunnfall. Hint av brioche, modne epler, og mineralsk avslutning.
England: Frisk, ren og stram. Epler og sitrus fremfor toast og nøtter. En vin for sjømat, skjell og lyse kvelder.
Det handler ikke om «bedre» – men om hva slags stemning du vil ha i glasset.
