90’eren eller Vinstue 90 på Gammel Kongevej 90 i København, er et av Københavns mest legendariske vertshus.
Stedet ble grunnlagt 1916 og det er lite som er endret siden den gangen. Innredningen er den samme, tappetårnene er de samme men de har byttet noen lamper og personale siden den gangen. Den største revolusjonen på 90’eren skjedde begynnelsen av 1920 tallet da Jens Julius Emanuel Madsen Visnek, visstnok en kulissemaler ved det Det Kongelige fikk dekorere veggene for å dekke sin regning. I dag er veggmaleriene kultur beskyttet.
Det er ingen underholdning på 90’eren. Om man ser bort fra gjestene da. Her er det ikke radio, musikk eller jukeboks. Bare stemmer og latter. Og man må smøre seg med tålmodighet og man vil drikke fatøl. Det er ikke for at betjeningen er mer langsom her enn noen andre steder, men det er tross alt ”slow Beer” de serverer. Og det tar minimum femten minutter å skjenke en riktig fatøl. Men man kan jo alltids ta en øl fra flasken mens man venter. Den gangen på 80 tallet da jeg gikk der, var det Tuborg som man kunne få på flaske. I dag er det en rekke forskjellige øl og stort sett fra de fleste danske mikrobryggerier. Og bra er jo kanskje det.
Man kan ikke bestille mat på 90’eren. Hvorfor skulle man nå det, når det finnes en smørrebrødbutikk på den andre siden av gaten? Og de smørrebrødene kan man ta med seg. Og vertshuset holder deg gjerne med både tallerken og bestikk.
90’eren har alltid trukket en rekke forskjellige mennesker. Først og fremst de lokale, men også figurer som Simon Spies og Mogens Glistrup. Og Kong Fredrik skal også med jevene mellomrom ha gjemt seg bort på bakrommet på 90’eren for å nyte sin øl.
Om 90’eren er verd å besøke. Ja, så absolutt. Spesielt om du som meg liker å nyte noen timer i en tid som har vært en gang.
