«Oransje vin» er ikke en offisiell kategori, men oftere og oftere omtales den som den fjerde fargen.
Egentlig er det litt urettferdig at det ikke er en egen kategori. Tross alt så har man produsert oransje vin i gud vet hvor mange tusen år. Men, hva er nå egentlig denne oransje vinen? Strengt tatt er det en hvitvin som lages på grønne eller gule druer. Forskjellen fra vanlig hvitvin, er at den lages på samme måte som rødvin. Det vil si at drueskallet og steiner gjærer sammen med druemosten. Alt fra noen dager og opp til måneder. Det gir vinen flere aromaer og mer farge enn vanlig hvitvin. Samt at vinen får tannin som i en rødvin.
Gammel produksjonsmetode.
Dette er ikke en ny produksjonsmetode. Rent faktisk har produsentene børstet støvet av en årtusen gammel metode. Den gang det var kun naturlig gjær som fulgte drueskallet og drev prosessen. Flere produsenter har til og med tatt i bruk antikkens gjæringskar, store 250 til 400 liters terrakottakrukker eller amforaer. Med andre ord, metoder som vi kjenner fra gresk-romersk vinproduksjon. For ikke snakke om vinproduksjonen fra Georgia.
Men, hvordan smaker disse vinene? Første gangen jeg hørte begrepet oransje vin, var i Tyskland. Og jeg hatet det. Lukte ille og smakte uferdig. Det var samtidig som det gikk opp for meg de brukte samme produksjonsmetode som i Georgia. Og det var vin jeg elsket. De seneste seks, sju årene har det vært en revolusjon på kvaliteten av oransje vin. Jeg må innrømme at det er skremmende mye bra vin. Ofte er de konsentrert på smaken, saftig og mange med tydelig tannin. Noe som kan gjøre at vinen passer bra sammen til varierte former for mat. Jeg smakte fire av oransje vinene til vinfirmaet Non Dos sammen med lam.
Jeg lagde ovnsbakt lammesadel med sprø panering. Oppskriften jeg brukte er fra Lise Finckenhagen. (Oppskriften finner du her.)