Første gangen jeg hørte om vindistriktet Gigondas, ble jeg totalt forelsket i navnet. Mest for at det var så morsomt å si. Senere fant jeg ut at de lagde noen riktig morsomme rødviner også.
Gigondas ligger i Rhônedalen, helt sør i Frankrike. Om man kan si at Châteauneuf-du-Pape er kongen eller skal vi si paven av Rhône, så kaller mange Gigondas for lillebroren. Det produseres stort sett bare rødvin i området og litt rosévin. Selv om det i et skriv fra 1592 nevnes hvitvin fra Gigondas, så blir det ikke produsert hvitvin der i dag.
Navnet Gigondas stammer fra romertiden og det latinske ordet Jocunditas. Det betyr glede og nytelse og kanskje ikke så rart da at byen ble grunnlagt som rekreasjonssted for soldater. Funnet av et Bacchus-hode indikerer vel at det ble dyrket vin der allerede den gangen.
Etter Romerrikets fall, ble vinmarkene tatt av den katolske kirken som fortsatte vindyrkingen. Først etter Napoleons reformer, ble markene fordelt til «folket.» På tross av at viner fra Gigondas vant gullmedaljer ved landbruksmessen i Paris allerede i 1894, så ble de aldri riktig brukt til annet enn å «forsterke» tynne burgundviner. Først etter den andre verdenskrig, begynte man å dyrke vin som noe annet enn bulkvin og i 1971, da de fikk sin egen appelasjon, ble det fart på både dyrking og kvalitet på vinene. Tidligere årganger ble smakt i 2019.
Perrin Gigondas La Gille 2019. Frankrike, Rhône Sør, Gigondas. Pris kr 299,90 Poeng: 92/100
Paul Jaboulet Gigondas Pierre Aiguille 2018. Frankrike, Rhône Sør, Gigondas. Pris kr 269,90 Poeng: 89/100
