Belgia er et lite, splittet land. En evig splittelse mellom fransk- og flamsktalende. Så splittet at det er vel ingen som husker sist de hadde en regjering. Det eneste de klarer å enes om, er de fantastiske bryggeri tradisjonene de har.
Klosterøl er som regel et overgjøret ,sødmefyllt og fyldig øl. Klosterølet oppfattes som et
Klosterøl er altså ikke en beskyttet betegnelse, men det er derimot trappistøl. De kan kun brygges av sju trappistbryggerier. Trappistøl er heller ikke en egen ølkategori, men innebærer at klosterølet fortsatt brygges i regi av munker i de lukkede trappistklostrene Chimay, Orval, Westmalle, Rochefort, Achel og Westvleteren i Beliga. I tillegg kan klosteret Koningshoeven i Nederland, ved grensen til Belgia, bruke betegnelsen.
Akkurat som de fleste bryggerier, brygger klostrene øl for å tjene penger. Ikke en gang Gud kan drifte et kloster uten økonomi. Og selvfølgelig brygger de til eget forbruk. Det
Den katolske kirken har et mer avslappet forhold til alkohol enn det vi har i den Lutheranske kirken. Men allikevel så begrenser trappistklostrene med vilje salget. Visse kloster må man ringe til for å kunne handle og i hos noen andre er det begrenset til en kasse øl som man må stille ved klosterporten for å kunne kjøpe.
Men, tross alt besvær, så er det verdt det. Det finnes knapt et øl som passer bedre til kraftige og smaksterke kjøttretter enn Trappistøl. Til og med til bacalao er Trappistøl å foretrekke. Om du vil lese mer om Trappistøl, finner du en spennende blogg her.