Hva er egentlig hveteøl?
I den siste tiden har Godt Drikke skrevet en del om weissbier eller hveteøl. Det finnes mange øltyper som kan kalles for hveteøl. Belgisk wit, berliner weisse og gose er alle basert på hvete fremfor bygg. Til og med belgiernes spontangjærede øltyper, lambic og geuze er faktisk hveteøl. Men det vi assosierer og mener med hveteøl, er det bayerske weissbier. Altså, hvete-øl.
Rent faktisk er det et av de få tyske ølene som er overgjæret.
Historie.
Som sagt, kommer weissbier fra Bayern. Og det er ikke akkurat en ny oppfinnelse. Det påstås at ølet stammer fra den tiden da bøndene dyrket flere kornsorter om hverandre på samme jordstykke. Det ”moderne” hveteølet, om Ludvig den X av Bayern og året 1520 kan regnes inn under moderne tider, fikk kongens slottsforvalter Hans Sigismund von Degenberg, enerett til å produsere hveteøl. Det vil si, han fikk brygge hveteøl i de områder som på den tiden ble dekket av de bayerske skoger.
Kongelige befalinger er ikke helt som andre forordninger, og da brygging av hveteøl ble forbudt i 1567, beholdt familien Degenberg
Spesielt tatt i betraktning av at mørkt øl bare kunne brygges i de kjølige månedene september til april. Først halvveis inn på 1800-tallet da bryggeriteknikken hadde kommet så langt at det var mulig å brygge det mørke ølet hele året., ble hveteøl en drikk for alle. Da kunne alle som brygget øl også brygge hveteøl og aristokratenes hveteølmonopol forsvant. Ikke for at det gjorde så veldig mye. Tiden for hveteøl var nesten over. Siden man nå kunne brygge de langt mer populære øl-typene bock og lager året rundt, forsvant weissbier nesten helt fra markedet.
De siste årene har ny interesse for tradisjonelle øltyper ført til et oppsving for weissbier. Fra å utgjøre tre prosent av ølmarkedet i Bayern i 1960, står hveteøl nå for hele 35 prosent av markedet. Og bra er jo det.
Bayern er hveteølets vugge.
Som skrevet tidligere, så kommer ikke aromaen fra hvete, men fra gjærstammer. Gjæret til weissbier kom opprinnelig kun fra en gjærbank i byen Weihenstephan hvor en av verdens viktigste bryggeskoler finnes. Nå er lignende gjærstammer tilgjengelige fra andre gjærbanker i blant annet Tyskland og USA. Fermentering med disse gjærstammene produserer estere som gir særskilte aromaer som nellik, tyggegummi, banan og røyk. På dårlig weissbier, smaker dette syntetisk og er nesten ikke til å holde ut.
Og så var det glasset…
Nå er det ikke helt likegyldig hva du bruker av glass for å servere ølet i, og hveteøl fra Bayern og områdene sør i Tyskland nytes gjerne fra høye vaseformede glass – mens det i Berlin brukes glass som til forveksling likner en dessertskål med stilk. Men, så er Berlin hovedstaden da og litt finere på det. Bare et tips helt til slutt, ikke ha sitron i hveteølet. Dels, det ødelegger skummet. Og enda verre, dere blir ledd ut hele veien av døra på de fleste tyske vertshus.
Kilder. Vinmonopolet, Erdinger, wikipedia.