Bordeaux er egentlig ikke et gammelt vindistrikt. Det vil si, distriktet i seg selv er gammelt. Det har blitt dyrket vin der siden år 310 før vår tidsregning.
Etter Romerrikets fall, høres det ikke mye om Bordeaux, bortsett fra at området på 400-tallet ble plyndret av vandaler, vestgoter og frankere og i 732 av maurerne. Og beviset på at vi kjente til Bordeaux allerede på 800-tallet, var at vikingene stakk innom og plyndret området.
Det engelske Bordeaux
I perioden 1154-1453 hørte Bordeaux til England, og var en rik havneby med et stort markede for sin vin i England. Byen var også et utgangspunkt for engelske militære felttog nord- og østover i Frankrike, spesielt under Den Svarte Prinsens (The Black Prince) styre på slutten av 1300-tallet. I 1441 ble universitetet i Bordeaux grunnlagt. Bordeaux-borgerne var slett ikke glad for å bli franske i 1453, fordi de mistet handelen med England. Men, det var først på 1700 tallet at Bordeaux ble riktig rikt. Og det var ikke på grunn av vin, men slavehandel.
Bordeaux i dag.
Heldigvis er ikke Bordeaux lenger berømt for sin slavehandel, men vinen. Vin som er klassikernes klassiker, aristokratisk og erkekonservativ. Vin som vi forbinder med fyldige, snerpende og komplekse rødviner som kan lagres lenge. Vin som er kvalitetsbærere, statussymboler og historieformidlere, kombinert med begrenset tilgjengelighet og svinsk dyre. Heldigvis finnes det bak de mest kjente slottene, et hav av vin hvor du finner god kvalitet til en mer overkommelig pris. Det svinger mindre av Blaye og Bourg enn av Pauillac og Margaux, men herfra kan det gjøres gode kjøp. Listrac, Fronsac og Côtes de Francs er andre eksempler.