Det er langt å sykle fra Fougères til Tours.

Hele 218 kilometer. Heldigvis er det relativt flatt så etappen kommer sannsynligvis ende i en massespurt. Forhåpentlig uten at ”Cav” blir forbannet og kjører ned noen.

Fougères er en fascinerende liten by. Mest kjent er den vel for sine skomakere og glassblåsere. Byen domineres av den store borgen Château de Fougères. Et av de mest mislykkede forsvarsverkene til Hertugen av Bretagne.  Mer vellykket var klokketårnet i byen, som var et av de første i Europa som ga vanlige folk tiden.

Fra Bretagne til Loire. 

Fra Bretagne skal vi bevege oss inn i frankrikets hage. Loire dalen. Stedet som flyter av brød og honning… og ikke minst slott og vin.  Og målbyen Tours var i sin tid hovedstaden i dette området. Helt til  den politiske reorganiseringen av franske områder i 1790 ble Touraine delt mellom departementene Indre-et-Loire, Loir-et-Cher og Indre. Og Tours som hovedstad var en sagablott. Men fortsatt er Tours innbyggere utrolig stolte av byen sin, noe som kommer frem på websiden www.icones.tours.fr Her kan innbyggerne legg inn alt de mener er viktig i byen. Hva andre bør oppleve og se. Siden kan anbefales på det varmeste.

Jeg har alltid vært svak for Loiredalen. Ikke bare for den fantastiske maten og vinene.cm12

Også landskapet som ligger ved elven Loire. Det er et sjeldent vakkert, frodig landskap. Et landskap som både inneholder storslåtte borger og mer enn 300 slott, gamle landsbyer. Jeg mener det ikke er en tilfeldighet at det finnes på UNESCO sitt verdensarvområde. Har man muligheten til det, så seile med en kanalbåt i mektige fem knop på elva. Legg til der man vil. Og bare la tiden, vinen og elva flyte sakte .

Men, det var ikke UNESCO som oppdaget området først- På 1300 tallet og lenge etter det, så var Loire de franske kongenes rekreasjonsområde og ikke minst, byen Paris sitt spiskammer.

Hvis vi starter i vest ved Atlanterhavet så vil du allerede ved byen Nantes finne mange fine hvitviner, kalt Nantais – som regel med Muscadet-druen som utgangspunkt. Videre opp Loire finner  vi Anjou-Saumur, kanskje mest kjent for enkle roséviner, men også en helt grei hvit Anjou. De røde vinene i akkurat det område, er ikke spesielt morsomme. Så, hvorfor ikke bare holde seg til de hvite. Det finnes en håndfull strålende, søte hvite viner, produsert på druer i fra Aubance dalen og Layon dalen.

De beste rødvinene i Loire produseres i området Touraine ved Tours, der appelasjoner som Chinon, Bourgueil og St.-Nicolas-de-Bourgueil. En spesiell Chinonvin er nevnt i boken 100 Legendariske Viner, nemlig den legendariske Charles Joguets Clos de la Dioterie. Og vil du vite ennå mer om vinen og historiene bak Touraine og vinen, så finnes det et helt fantastisk vinmuseum i Tours som er verdt å besøke noen timer.

Når elva renner sørover.

Der hvor elva svinger sørover, etter å ha passert Orléans, blir vinen morsommere.  Etter å ha passert de mindre vinbyene Gien og Cosne kommer vi til Sancerre og Pouilly-Blanc-Fumée. Det finnes vel knapt et sted hvor man lager bedre hvitvin på Sauvignon Blanc. Tørre, komplekse hvitviner som er elsket over stort sett hele verden. Sancerre er et av de spennende AOC områdene. Med sine karakteristiske smak og eleganse. Byen som ligger rett ovenfor Sancerre ,er Pouilly-Fumé. De produserer samme type vin og etter min oppfatning, en nesten bedre vin enn naboens. Begge områdene produserer også en rødvin på Pinot Noir. En helt grei vin, men ikke mer enn det.

vingårder i sancerre
vingårder i sancerre

Om man skal drikke rødvin, kan det kanskje lønne seg å vente til man er  rundt Clermont Ferrand. Ved sideelva Allier er det en hyggelige vinproduksjon, Côte d’Auvegne med frisk Gamay rødvin og rosé. Rundt St.-Etienne, i den sørlige delen av Loire-elven, finner vi Côtes Roannaise med lett rødvin men med en viss karakter. Og i  Côtes de Forét er det Gamay druen som rår og  minner om Beaujolais.

Det er vel forsiktig sakt når man sier at kjøkkenet ved Loire elva er allsidig. Den snirkler og snor seg fra Atlanterhavskysten, gjennom det sentrale Frankrike og sørover i rettening Lyon og Rhonedalen. Og der finnes det alt. Saltvannsfisk, ferskvannsfisk som ål og gjedde til vilt som hare og hjort. Her kan man oppleve de meste fantastiske retter av fisk, lam, gås, and eller okse og svin. Alle laget på en måte som bare de  lokale kan.  Det er ofte jeg ikke helt forstår de lokale menyene, men… Prøv dem gjerne, du  blir nesten aldri skuffet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.