Det er snart julaften og her er noen tips på julegaver til de voksne.
Gaven til rødvinselskeren.
Radici Taurasi Riserva 2011. Italia, Campania, Taurasi. Pris kr. 329,90 Poeng 94/100
Gaven til boble elskeren.
E.Michel Premier Cru Extra Brut. Frankrike, Champagne. Pris kr. 300,- Poeng 92/100
Gaven til hvitvins elskeren.
Rings Saumagen Grosses Gewächs Riesling Trocken 2017. Tysland, Pfalz. Pris 419,90 Poeng 94/100
Gaven til cognacelskeren.
Bache-Gabrielsen Sérénité Très Vieille Grande Champagne. Frankrike, Cognac Pris kr 819,- (70 cl) Poeng: 95/100
Druene er Ugni Blanc 90%, Folle Blanche 10%. En utrolig vakker og dyp gyllenbrun farge. En elegant duft av tørket frukt, appelsin og eikefat. Smaken har en meget god konsentrert fylde. Lever flott opp til duften. En perfekt balanse. En lang, varm og tørr ettersmak. Om gud drikker cognac, er det denne hun avslutter julaften med. Meget bra kjøp.
Gaven til den lesende vinelskeren
Vinhandleren, franskmannen, ordkunstneren og tegneren Nicolas Mahé de Berdouaré er ute med sine tredje bok, Vindunderlig!
Vindunderlig! er ikke en bok som man leser fra perm til perm. Nei, dette er en bok som man blar i og leser litt her og litt der, beundrer de morsomme illustrasjonene og smiler eller ler. I løpet av de 79 kapitlene deler Nicolas Mahé de Berdouaré på en lett forståelig måte ulike fakta fra vinens verden, morsomme anekdoter samt historier fra eget liv. Og alt med et glimt i øye
Man kjeder seg ikke i Nicolas Mahé de Berdouarés selskap når han tegner og forteller og som regel sitter man igjen med et smil når man har lest noen kapitler. Boka er utgitt på eget forlag og bestilles på www.vindunerlig.no. Løp og kjøp.
Gaven til den som har nesten alt.
Jeg vokste opp i Lillestrøm på syttitallet. Det var den tiden da vi satt på avholdsbevegelsens kafé Concord.
Ikke for at vi var avholdsfolk, men den lå rett under biblioteket hvor noen av oss prøvde å se ut som om vi studerte eller leste lekser. Men ikke minst, på andre siden av Stortorget lå Vinmonopolet. Og det var en lyst å se venner komme marsjerende over torget med fjoseposer i hendene, fylt av 12 kroners norsk rødvin. Ok, fylt er vel å ta i, som regel hadde man en flaske norsk rødvin i posen.
Korketrekkere.
Det var også på den tiden jeg fant ut hvor nyttig korketrekkeren var. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært med på å prøve å presse korken ned i flasken, skjære den opp med kniv, sette ei skrue i korken og prøve å åpne den med en tang. Alle forsøkene med like dårlig resultat. Vi hadde også den klassiske korketrekkeren med trehåndtak. Den typen man skrudde ned i korken, plasserte flasken mellom knærne og dro til gamle Erik tok en. Det var først senere, da jeg hadde flyttet fra byen, oppdaget korketrekkere, elle vinåpnere som var langt enklere å bruke. De klassiske som man kunne folde sammen og mange av dem hadde en kniv til å fjerne folien med. Alle var ikke like gode, spesielt de man fikk på smakinger og messer med diverse reklame på. Som regel altfor grove i selve ”skruen” man skrudde ned i korken. Jeg har også hatt diverse andre åpnere som skulle være kjekke å ha. Alt fra elektriske til store monstre man skulle feste i kjøkkenbenken og som alltid sto i veien. Den typen som endte i boden etter et par uker.