Det er vel ingen ting som setter i gang en poetisk åre, som vin.
Helt tilbake til 1.mosebok, 49:11, omtales vinen. ”Vin- druenes blod”. Og det er jo sant på sitt lille vis. Så da er det kanskje ikke så rart at et italiensk ordspråk sier: ” En tønne vin kan skape flere mirakler enn en kirke full av helgener. ” Men, nå er det ikke bare i mosebøkene det sies noe om vin. I Paulus første brev til Timoteus, sender han med denne oppskriften: ” bruk litt vin for din mages skyld, siden du så ofte lider av svakhet”
Også i Talmud finnes det noe fornuftig om vin. ” Vin gir næring, oppkvikker og gjør oss glade. Finnes det ikke vin, så kan det være nødvendig med medisin.” Også Dr. med William Osler, 1840-1919 har en klar formening om vin og helse. ” Vin er det mest helsebringende midle som finnes- melken på livets høst. ” Også Dr. Alexander Fleming, penicillinets fader, forsto viktigheten av vin. ”Om penicillin kan helbrede den syke, så kan sherry vekke den døde.” Så nå vet vi det.
Dyr vin
Ofte klages det over kostnaden for denne lykken. Men for å sitere den nederlandske vinskribenten Hubrecht Duijker, ” Smaken av godt vin, husker man lenge etter at man har glemt hva den kostet.” Og det bekrefter vel det franske talesettet ” det er bare den første flasken som er dyr.”
Den vin man husker.
Hvem som sa ” Husk at det glasset med vin vi drikker, har man brukt et helt år på å dyrke fram, kanskje flere års arbeid i vinkjelleren, så ikke hell det ned som et glass vann,” husker jeg ikke. Men det er ikke mindre sant av den grunnen. Vin handler nemlig ikke om pris eller status. ”De vinene man husker best, er ikke nødvendigvis de dyreste eller beste. Et vin fra det fineste slottet er ikke nødvendigvis mer nytelsesfullt enn en enkel vin drukket sammen med gode venner. ” Sitat meg selv.