Pressemelding.
Forbrukere står for seksti prosent av det norske matsvinnet. Med enkle grep unngår du å måtte kaste mat. Her er tipsene til en svinn-fri sommer.
– Om sommeren oppstår det kanskje litt ekstra svinn. Vi frakter mat til strender og parker, og middagsrester blir stående lenge i varmen, slik at de må kastes. Med enkle grep kan du unngå matsvinn og samtidig spare penger ved å bruke opp rester og oppbevare maten riktig, sier Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go.
Middagsrester er noe av det vi kaster mest av, etterfulgt av brød, frukt og grønt, ifølge en undersøkelse som Norstat har gjennomført på vegne av Too Good To Go blant 1061 respondenter i mai.
Forbrukere kan gjøre en stor forskjell
Totalt kaster vi i Norge kaster 390.000 tonn mat i året, og seksti prosent av svinnet skjer på forbrukersiden, ifølge Matvett. Innen 2030 skal Norge halvere matsvinnet sitt, i tråd med FNs bærekraftmål.
– Den enkeltes handlinger har mye å si hvis vi skal klare å gjøre betydelige kutt i matsvinnet. Noen tips for sommeren er å bruke opp grillmat-restene, som du enkelt kan lage nye retter av, og ikke la maten stå ute for lenge. Det kan også være lurt å investere i en lett kjølebag du tar med på stranda og i parken, slik at maten holder seg lenger, sier Kallum.
Penger å spare
I tillegg råder hun folk til å planlegge innkjøpene og ikke kjøpe mer enn man klarer å spise opp.
– Lag matbudsjett og handleliste, og prøv å begrense handleturene – kanskje bare til én gang i uka. Da vil du også spare penger og bli mer kreativ med maten du har liggende hjemme. Pass på å ikke være skrubbsulten når du går i matbutikken, for da er det lett å kjøpe for mye, og husk at det finnes mange bra, nedprisede datovarer og andre overskuddsvarer, sier hun.
Hva med jordbærene?
Sommer er også høysesong for norske jordbær. Har du lurt på hva du bør gjøre for at de skal vare lengst mulig? Toril Gulbrandsen, matfaglig rådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt, understreker at jordbær har kort holdbarhet, men sier at det finnes noen livreddende tiltak.
– Jordbærene smaker best når de har romtemperatur. Hvis ikke de skal spises med én gang, bør de oppbevares kjølig i originalemballasjen med lokket på, eventuelt i en plastpose hvis lokket mangler. Jordbærene kan stå i kjøleskapet et par dager før du må begynne å tenke på plan B. Da kan de syltes eller fryses og brukes senere i en smoothie eller yoghurtis, for eksempel. Finner du mugne bær i kurven, plukker du dem bare ut – resten spiser du, sier Gulbrandsen, som oppfordrer folk til å skylle bærene før de spises, men minner om at hamsen bør sitte på for å unngå at vannet trenger inn i bærene og gjør dem bløte.
Koronakrisen har gjort at vi kaster mindre mat
I undersøkelsen fra Too Good To Go kommer det også frem at én av fem nordmenn kaster mindre mat som følge av koronakrisen. Videre har mange fått økt respekt for mat, og én av fire har fått nye matvaner den siste tiden. I denne rapporten kan du lese mer om funnene fra undersøkelsen.
Tips til mindre matsvinn i sommer:
- Invester i en liten, mobil kjølebag og noen fryseelementer. Perfekt å ha med på stranda eller i parken, og maten varer mye lenger.
- Skal du ha selskap? Be gjestene om å ta med en stor matboks hver. Ofte blir det mye restemat igjen.
- Spør om «doggy bag» på restaurant.
- Middagsrester trives dårlig på kjøkkenbenken i sommervarmen. Sørg for å avkjøle maten raskt. Når den har romtemperatur, setter du den i kjøleskapet. Putt maten i en tett boks – da holder den seg godt. Hvis du er usikker på detaljer rundt holdbarhet, sjekk Matvetts brukopp-leksikon.
- Ikke la grillmaten stå ute for lenge. Pakk den bort og bruk restene i en pølsegryte, lapskaus, pasta eller fiskesuppe.
- Tro det eller ei, men lompene etter pølsefesten passer bra i en «restelasagne» – i stedet for lasagneplater, ifølge Spis opp maten.
- Ikke kast rekeskallet! Frys det og ta det frem senere for å lage kraft til fiskesuppe eller skalldyrpasta. Gir en fantastisk smak.
- Jordbær varer lengst hvis de settes kjølig, og du trenger ikke å kaste hele kurven hvis du oppdager mugne bær. Plukk ut de dårlige bærene og spis resten, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.
- Lag «nicecream» av brune bananer – en slags bananis. Del opp og frys bananen. Ha den i en blender eller bruk stavmikser, og putt en liten dæsj med peanøttsmør og melk oppi.
- Redd overskuddsmat gjennom Too Good To Go-appen, hvor du blant annet får tak i godt brød som tilbehør til salat eller dagligvarer til piknik i parken.
Kilder: Matvett, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Spis opp maten og matredderne i Too Good To Go
Generelle matredder-tips:
- Lag matbudsjett
- Planlegg handleturene
- Ikke kjøp mer enn du klarer å spise
- Vær kreativ med restene
- Se, lukt og smak før du kaster varer
- Bruk fryseren smart
- Kjøp rabatterte datovarer, frukt og grønt
Kilde: Too Good To Go
Hva slags mat kaster du oftest?
- Middagsrester: 35 %
- Brød: 29 %
- Frukt og grønt: 29 %
- Pasta og ris: 13 %
- Kjøtt og fisk: 2 %
- Annet: 6 %
- Kaster ikke mat: 25 %
Kilde: Undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go blant 1061 respondenter på landsbasis i mai 2020. De fleste spørsmålene er relatert til matvaner og holdninger til mat i koronatiden.
