På 1500 tallet, var Hamburg verdens øl-hovedstad. Og hamburgerne selv, drakk cirka 10 ganger så mye øl som i dag.
Det ”flytende brødet” gjorde Hamburg til verdens viktigste øl-by og til en metropol. Og drøyt to liter øl om dagen drakk hamburgerne alene. Sånn rundt regnet 1000 liter øl per år. Stor som liten. Øl var basis maten i alle hushold.
Til frokost spise man en søt ølsuppe, stor som liten. Middagen besto som regel av sild og øl eller grøt og øl. Og til aftens nøt man gjerne noen øl for å avslutte dagen. Nå skal det sies at det daglige ølet ikke var så sterkt. Som regel holdt det mellom 2-3 prosent alkohol. Sterkere øl ble sendt på eksport da det holdt bedre og var bedre egnet til det.
Hansaens store brygghus
Kvalitetskontroll
For å sikre kvaliteten på ølet, måtte alle bryggerier i Hamburg levere inn cirka 2 liter øl pr brygg for å testes av byrådet i Hamburg. Og det var ikke hvem som helst som fikk smake og teste. Det var spesialansatte borgere som hadde denne viktige og ærefulle oppgaven. Det var spesielle ”øl-knekter” som samlet inn ølet, det ble så anonymisert, nummerert og man testet klarhet og smak. Så ble resultatet offentliggjort, gjerne på kirkedøren og den som havnet øverst på listen kunne selge ølet sitt dyrere enn konkurrentene. De som havnet lenger ned på listen, var lidenskapelig opptatt av hvordan vinneren brygget. Og den som havnet nederst kunne helle ut ølet sitt. Det var ikke lenger salgbart.
På 1400 tallet, levde cirka 2/3 av Hamburgs 12000 innbyggere av øl-industrien. Rundt 1540 brygget 527 bryggerier i Hamburg 574.000 Hektoliter øl pr år. Hvor det meste gikk på eksport til det rike Holland og Flandern. Noe gikk også til Bergen, men det var ikke riktig populært, da nordmennene hadde en lei tendens til å kapre hansakoggene når de nærmet seg norskekysten.
Tre og vann.
Selvfølgelig var det ikke bare lykke med denne enorme øl-eksporten og konsumpsjonene. Man måtte blant annet ha tre til ved og ikke minst ølfat. Et ølfat inneholdt 145 liter og et skip kunne laste 700 tønner. Det fantes mer enn 100 bøkkere som produserte 145000 tønner i året. Og pga det enorme behovet for tre til, skip, ved, hus og tønner, ble skogene rundt Hamburg temmelig kjapt hugget ned. Senere skjedde det samme med Lüneburger Heide. Et annet problem de hadde, var rent vann. Brønnene i Hamburg slammet ganske raskt igjen av kloakk og skitt. Og det kunne man jo ikke brygge øl av. Derfor lagde man et rørsystem av tre som førte rent vann fra elven Alster gjennom noen enorme vanntårn til Hamburg og bryggeriene.
Rike Hamburg.
Det het seg at Hamburg var den rikeste byen i hele verden på 1500 tallet. Bare rundt 1540 ga ølskatter mer enn 13 Millionen Euro i Senatskassa. Og det het seg at det ikke fantes tiggere i hansastaden Hamburg, en sannhet med store modifikasjoner.
Mot midten av 1700 tallet var øl-eventyret i Hamburg mer eller mindre over. Inn kom te og kaffe og isteden for å spise øl-suppe til frokost, ble det finere med brød og kaffe. En annen minst like viktig sak, var moralister og medisinere som advarte mot den enorme øldrikkingen. Og ordet „Bierteufel“ eller øldjevelen ljomet over byen.
1800 tallet
Museet har en fast utstilling om øl og ølet som de selv produserer er forbannet godt, så har du veiene forbi, så stikk innom:
- Museum für Hamburgische Geschichte
- Holstenwall 24
- 20355 Hamburg
- Tel. 040 428 132 100 info@hamburgmuseum.de
Hei Vidar.
Takk for morsom og interessant artikkel.
Tusen takk for ros 🙂
Bumleurt er psykoaktivt, ja det er rett, men det er selvfølgelig alkohol også. Dvs to rusmidler i et brygg. https://no.wikipedia.org/wiki/Psykoaktivt_stoff
Bivirkningene av alkohol er jo også noe en for en stor del kan være foruten…
Tja… Det var flere som ble sjuke og døde av vannet i Hamburg og Europa i middelalderen på grunn av urenhet.