En kort ølhistorie.

Om det ikke var for ølbrygging, hadde ikke vår verden sett ut som den gjør i dag.

Noen arkeologer mener at de første menneskene ble bofaste mellom Eufrat og Tigris på grunn av ølbrygging og muligheten til å dyrke korn. Og at brødbaking var et resultat av ølbrygging, er jo bare en positiv bieffekt. Iallfall er det sånn arkeologer og historikere forstår bildene og kileskriften fra de gamle Sumererne som slo seg ned i det området 6000 år før vår tidsregning.

Neste bevis.

Det neste beviset våre kjære arkeologer fant, var fra Nord Iran. Der fant de et segl, med et avtrykk av to menn som drikker av et stort krus. Noe de tolker som at det drikkes øl.  Mer sannsynlig for at det er ølbrygging på gang, er  undersøkelse som noen kanadiske forskere gjør på noen sumeriske skjerver som stammer fra 3500 før vår tidsregning. Der finner de restene av et gulaktig stoff som inneholder kalsium oxalate –restene av en ølseidel med andre ord.

Ennå bedre liker jeg antropologen Jeremy Geller funn sør for Kairo. Et 5000 år gammelt bryggeri. Og ikke nok med det. Bryggeriet var helt intakt.  For øvrig var egypterne noen riktig resere på å brygge  og drikke øl. Iallfall om man ser på hieroglyfene i pyramidene. De viser at arbeiderne som bygde Keopspyramiden fikk 4 brød og 2 krukker øl om dagen. Så om ikke pyramidene var brød og sirkus, ble det bygd på brød og øl.

Og da som nå, var ikke øl bare øl. I Mesopotamia har man funnet spor etter minst 20 forskjellige ølsorter. Og de er over 3900 år gamle. Det var hveteøl, klartøl, svartøl og rødtøl samt en rekke andre typer.

Europa

I Europa finner man de første sporene etter ølbrygging i det som i dag er Tyskland. Selvfølgelig, holdt jeg på å si. Arkeologene har funnet rester av et ølbryggeri som er 2800 år gammel i nærheten av Kasendorf ved Kulmbach. Og at øl var en attraktiv handelsvare, viser dokumenter fra år 300 som ble funnet ved den romerske byen Trier i Mosel. Så, det var ikke bare romerne som bidro med vin, germanerne bidro også med sitt. Nemlig øl.

Kvinneyrke

Tyskerne var på mange måter et foregangs land. Allerede i år 768 ble det lovfestet hvor mange pølser og krus med øl en arbeidsmann har krav på i løpet av en arbeidsdag. Og 814 startet de første klosterbryggeriene hvor det ble bestemt at munkene hadde krav på enten 5 liter vin eller 8 liter øl pr dag. Ikke rart de så vår herre i det meste.

I Tyskland og i deler av Europa, var brygging av øl og baking, kvinneyrke. Om man ser bort fra klostrene, hvor det var munkene som styrte og stelte. Helt fram til slutten av middelalderen var det kvinnene som styrte ølkarene. Ikke var det bare et arbeide, det var sosialt også. Man har funnet invitasjoner fra ”Husfruen” til andre ”Husfruer” hvor de inviteres på Ølkranser. Kanskje forløperen til kaffeslabberas med kanelkranser?

23 april 1516

23. april 1516 er en merkedag i den ”moderne” ølbryggingens historie. Vilhelm den IV, hertug av Bayern og Ingolstadt, kommer med renhetsloven for bryggeri. Renhetsloven, bestemmelse som sier at øl kun kan brygges av malt, humle, gjær og vann. I Norge var vi litt tregere, så vi innførte samme loven 28. juni 1912. Og vi var også treger med å oppheve den igjen. 1. januar 1994, som det siste land i verden, opphevet vi renhetsloven, idet Europadomstolen definerte loven som en handelshindring i strid med EUs vedtekter.

Andre viktige merkedager

Nesten store ølrevolusjon skjedde i 1810. Da startet den første Oktoberfesten i München.  Kanskje ennå viktigere var året 1835 da man fraktet de to første ølfatene med tåg. Og det mellom Nürnberg og Furth. Hvor lang tid man brukte på ferden, har jeg ikke klart å finne ut.

På Mortensaften, den 11 November 1842 i byen Pilsen, serverte brygger Josef Groll fra Vilshofen den alle første pilsen. Nemlig Eggenberg Pils.

I 1881 så klarer nordmannen Emil Christian Hansen og isolere en enkelt gjærcelle på Carlsberg bryggeri og få den til å formere seg i ren kultur. Og bryggeriindustrien er skapt. Så ikke si at Norge og nordmenn ikke har bidratt til ølhistorien.

Mer kuriosa er vel at den amerikanske kongressen forbød produksjon av alkohol av fødevarer. Forbudet mislyktes totalt og i 1933 var øl tilbake på markedet. Et biprodukt var mafiaen, som hadde vokst seg sterke i forbindelsen med alkoholforbudet.

1987 var renhetsloven en sagablott . Det etter en dom i EU-domstolen som krevde at den skulle fjernes.

I 1996 ble det globalt drukket 1266000000 hektoliter øl. Førsteplass hadde USA, tett fulgt av Kina og Tyskland. Norge havner langt ned på lista drøye 227 millioner liter øl i 2003. I gjennomsnitt 50 liter øl i året per hode, mens tyskere og engelskmenn ligger på ca. 120 liter øl pr hode. Og

sånn vandrer ølet sin skjeve gang i gjennom historien.