17 mai, den norskeste dagen i året. Med barnetog, 17 mai frokost, norske flagg, taler og alle minnes vi grunnlovsfedrene på Eidsvoll.
Min barndoms 17.mai var tog, sang og hornmusikk fra Volla Skolekorps. Det var sekk- og eggeløp på stadion og is i mengder. Man solgte ikke is på vinteren den gang, så den første isen kom til 17 mai. Og man spiste is. I mengder. De nye typene og ikke minst nøtteis, kroneis og softis. Også utalt softais. Og man spiste pølser. Selv om interessen for is har minsket med årene, så har ikke smaken for pølser gjort det. Bare at i dag så trekkes de annerledes enn de gjorde den gangen. I dag trekker jeg de i en liter lagerøl eller pils sammen med 1 liter vann med en halv terning kjøttbuljong. Lar ølet ko
ke opp før jeg trekker den av plata og legger pølsene i og lar de trekke. Passer på som en hauk med briller at det ikke koker, men bare trekker til pølsene er gjennomvarme og ikke har sprukket. Også, den første pølsa, opp i lompa. Pølsesennep og ketsjup. Rå løk. Helst rød. Finhakket strødd jevnt over. Og bit. En slurk av den samme typen øl som man brukte til å trekke pølsene i. Så er det 17.mai. Løsne slipset, løsne bunadsbeltet eller beltet til kofta. Det er nasjonaldag i verdens beste nasjon. Selv om vi er små som et alen.
Ha en riktig fin nasjonal dag.
