Man trenger ikke være punker for å nyte denne juicen…

En av mine favorittblogger, er Linn Johnsen Vinstudinen.

IMG_34591
www.andershusa.com

Den skrives av, naturlig nok, Linn Johnsen.  Hun forteller om seg selv på bloggen sin,  ” Jeg heter Linn, er 34 år og utdannet siviløkonom. Jeg liker gode venner, raus mat og fermentert druejuice. ” Og hun skriver elegant om vin, noe øl om spennende steder . I begynnelsen av 2016 begynte hun på WSET Diploma. Du finner bloggen LINN JOHNSEN Vinstudinen her og vil du følge henne på facebook, så finner du en link ditt, her.

C O L L E C T I F * A N O N Y M E

Av Linn Johnsen.

Collectif-anonyme-Ile-dans-le-ciel-2014-4

De har tatt over eldgamle, nedslitte vinparseller.  Nå er et lite kollektiv på vei til å bygge opp igjen de vanskjøttede i Sør-Frankrike, Rousillon og nærmere bestemt Banyuls nesten på grensen til Spania. Fra åskammene kan de se ut over Middelhavet. De bor i vinmarkene. Bokstavelig talt. Dette er surfebomser gone vinboms (kan det virke som) – og de bor i campingvogner blant vinrankene hvor de tar et politisk oppgjør med kommersiell vinmaking og kapitalismen generelt. En viss marxisme kan spores i filosofien deres hvor man tar tilbake produksjonsmidlene og hvor ting skal gjøre sammen – uten at noen blir kreditert foran de andre. Ergo er vinmakerne anonyme, organisert i en form for kollektiv. Et eventuelt overskudd pløyes tilbake i virksomheten.

Collectif-anonyme-Ile-dans-le-ciel-2014-5-2

Collectif-anonyme-Ile-dans-le-ciel-2014-6-2

Med respekt for jorden, med bærekrafighetsprinsipper og energieffektivisering – ønske den lille samlingen bønder å lage ærlig vin, gjerne fottråkket og med bruk av gamle metoder. Biodynamisk sertifisert fra 2014, men allerede i flere år før dette har de jobbet på samme vis. Slik skjøtter de vinmarkene sine. Vinmakingen skjer med minimalt av manipulasjon. Kanskje en dose svovel om de finner det nødvendig. Det kanskje mer spesielle med Collectif Anonyme er at de faktisk er anonyme. Her er det ingen enkelt vinmaker som får æren for den enkelte vin. Her er det likhet som gjelder. Sammen dyrker de marken. Sammen lager de vinen – slik skal også vinen snakke for dem. Det er noe romantisk med en touch av russisk kommunisme over det hele.

Collectif-anonyme-Ile-dans-le-ciel-2014-8-2

Det er ikke Rousillon de fleste snakker om for tiden. Og det er nok riktig å si at igjen var det den rare etiketten som tiltrakk meg. En rocka sak som nærmest skriker naturvin i funky style. 80 % Grenache. 20 % Carignan. Ile dans le Ciel. Øy i himmelen. Jeg kjøpte både den, og cuvéen deres med den motsatte blandingen 80 % Carignan og 20 % Grenache. Innholdet skulle vise seg å være langt mindre rocka enn jeg forventet. Det varme klimaet i sør og eikebruken har nok en avdempende effekt på de nokså funky aromaene man ofte finner på naturvin fra kaldere områder som Beaujolais og Loire.  Samtidig er det ikke tegn til syltetøy eller overmodne bær her. Ile dans le Ciel overbeviste meg.

Ikke bare er øyen i himmelen full av deilig mørk og moden frukt som moreller og bjørnebær. Likevel kaldt klima. Den har tydelige pepperaromaer og overraskende nok et mykt eikepreg og søte krydre. Syrenivået balanserer ut frukten fint. De områdene jeg ofte forbinder med skyhøyt alkoholnivå er Priorat i Spania og Salta i Argentina. Da krever vinen sin blodige biff for å ikke virke ubalansert. Couillioure er en liten AOC i Rousillon, og i følge Jancis Robinson tradisjonelt et sted for kunstnere og ansjospakkere. Lite glam å spore der, men kanskje akkurat det som skal til for å kompensere for det robuste alkoholnivået som på 15,5 %  overraskende nok fortsatt ikke overdøver friskheten. Sammen med litt ruskete tanniner (fra carignanen?), syre, lett eikepreg og alkohol av en sånn karakter at jeg tenker at dette er en vin som bare vil bli bedre over de nærmeste årene.

Collectif-anonyme-Ile-dans-le-ciel-2014-4-2

Denne vinen blir gjerne med opp i sofaen under ullteppet når våren enda ikke ser ut til å ha funnet veien, og den akkompagnerer en grillet biff på beste vis uansett årstid. Om jeg var fascinert av etiketten er jeg overbevist av kraften i finishen. Dette er en stayer.

Mer sånt. Mer Collectif * Anonyme. Mer himmeløy.

Det er imidlertid kanskje ikke så sannsynlig. Produksjonen var på bare 1050 flasker, og produsenten kunne fortelle meg at de kun har 50 flasker igjen på lager for øyeblikket, og det er dessverre lite trolig at disse finner veien til Norge.

Man trenger ikke være punker for å nyte denne juicen…
Man trenger ikke være punker for å nyte denne juicen…

 

 

2 KOMMENTARER

Svar på Linn JohnsenAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.