Tiden for skjerf, tjukke jakker og forfrosne neser er her for lengst.  Og ikke minst er det tid for varmt, krydret øl.

Fra 1500 tallet til langt ut på 1800 tallet, var det vanlig og servere oppvarmet øl på de engelske vertshusene. Grunnen til det kunne være så mang. Alt fra at vertshuset brygget dårlig øl, til tradisjoner. Og det man bestilte var Mulled ale. Mulled i den betydelse at det skulle være oppvarmet. Ikke bare ville de ha oppvarmet øl, de var også overbevist om at det var sundt.

Utall varianter.

Det fantes et utall varianter av Mulled beer. Basis var at man tilsatte ulike krydder, pisket egg og brød for å få det perfekte ølet. Den vanligste, og enkleste måten å lage Mulled beer, var å lage en «Aleberry». Man varmet ølet til kokepunktet, tilsatte honning, krydder etter behag og tilslutt, la man brødterninger på toppen. En variant som var populær på 1700 tallet, var ”Lambswool.” Det krevde litt forberedelser, så som å riste epler til skallet sprakk, varme det sterkeste og eldste ølet man hadde til kokepunkte. Blandet omhyggelig i det varmet ølet muskatnøtt, ingefær, honning og rett før servering, la man det rista eple i.  Den mest kjente av alle oppvarma øl, var ”Wassail.” Som regel ble den laget til de store høytidene og kunne komme i et utall varianter. Felles for alle sammen var at man hadde honning i bunnen av en stor bolle, man helte over oppvarmet mørkt øl sammen med muskat, ingefær og kanel og lot det stå noen timer. Når det var klart til å serveres, så ble det varmet opp til kokepunktet og pyntet med noen tynne skiver brød.

På midten av 1800 tallet, kom pils og lagerøl. Øl som ble brygget for å drikkes kaldt og det varme ølet forsvant. Men det finnes fortsatt en oppskrift som jeg er glad i og som kan fås på diverse tyske vertshus. Min oppskrift fikk jeg en gang fra den tyske bryggeriforeningen.

Øl-gløgg

12 Flasker dunkles Bier ( 0,33 l) – Forslag er å bruke Flensburger Dunkel eller et annet mørkt øl.
500 ml Kirsebærsaft
40 ml brun rum.
saften av en halv sitron
100 g Brunt sukker.
10 nellikspiker
4 allehånde
2 stjerneanis
1 vaniljestang
1 ts kanel

Sånn gjør du:

Del en sitron i to og press saften fra den ene halvdelen. Resten legger du til side. Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut kornene, bevare resten av stangen. Ha vaniljekornene, allehånde, nellikene sammen med 3 ss sukker i en mørtel og støt alt sammen fint.

Nå handler det om å finne ei gryte som er stor nok. Helst på fem liter. Dette kommer nemlig til å skumme. Ha i ølet i gryta og varm det opp til 60C. Ikke rør i begynnelsen , det kommer til å skumme noe helt uten om det vanlige. Når skummet har ”satt seg”, så ha i brunsukker og rør veldig forsiktig. Alternativ til sukker er å bruke honning. Om du vil at gløggen skal være søtere, så ha i mer sukker. Her må du prøve deg frem.

Når skummet har lagt seg, så ha i alle urtene samt vaniljestangen og stjerneanisen. Varm den opp til cirka 70 grader. La den for all del ikke koke. Da forsvinner alt som heter alkohol. Så er det å ha i sitronsaften og rum. La gryta trekke i cirka 20 minutter på samme temperatur. Nå kommer det vanskelige. Ha i kirsebærsaften. Her er det viktig å smake seg frem. Det er jo ikke meningen at det skal smake varmt kirsebær-øl. Så ha i litt etter litt og smak mellom slagene til den har den perfekte smaken. Så er det bare å skjære resten av sitronen i tynne skiver og servere gløgg i store krus. Fordelen med øl-gløgg fremfor  vingløgg, er at det er mindre alkohol i den så man kan nyte større mengder.

Nå mangler det bare at et vertshus eller to, vekker liv i gamle tradisjoner og kultur, så ville min lykke være total.

Samme artikkel ble publisert 20. oktober 2016.

DEL
Forrige artikkelJuleølet fra Vinmonopolet. Del 2.
Neste artikkelLibanesisk Vintervin.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here