Bare navnet Navarra lyder historie og noe spennende. I begynnelsen av tenårene leste jeg om Henrik den 4 av Frankrike som var Konge av Navarra. En mann som var i en evige krig mot Den katolske liga og Henrik av Guise.

Jeg hadde litt sans for Henrik den 4. Hugenottenes leder som endte opp som konge av Frankrike. Spesielt med hans løfte om at alle bønder skulle ha råd til en høne i gryta på søndagene. Hva de skulle spise resten av uka, kom han aldri riktig inn på.

I dag er Navarra kjent som en av de sytten autonome regionene i Spania og for okseløpene i regionshovedstaden Pamplona. Blant vinfolk var det mest kjent for at det var nabodistriktet til Rioja. Og at det i dag har mye til felles med sin mer berømte nabo.

Historie

Men, egentlig er det litt for enkelt, Navarra har dyrket vin helt siden år 200 før vår tidsregning. Den gang det var en romersk provins. Og vin var viktig helt fram til 1800 tallet da markene ble angrepet av sopp i 1855 og den berømte vinlusen i 1892. Men, de hadde ikke vært baskere, selv om de ikke er en del av Baskerland, om de ikke hadde satt i gang en enorm nyplanting. Druer som ble poda på stokker som var hentet fra USA og som var resistente på mot vinlusa. Som det ofte går når man skal gjenoppbygge vinmarker og vindistrikt, så ble det produsert enorme mengder av billig vin som var beregnet på eksport. Og i 1933 fikk Navarra sitt eget denominación de origen. Det ble på denne tiden og helt fram til åttitallet produsert enorme mengder med rosevin. Ufriske og alkoholsterke viner som ble lage av Garnacha. Og det var jo ikke akkurat noe man hadde lyst på. Om man ikke var tett på blakk, for vinen var billig. Men, i slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet begynte en rekke private produsenter og kooperativ og satse på kvalitet. En kvalitetsvin som de solgte på flaske og på egen etikett. Og det er nå det begynner å bli spennende.

Kvalitetsviner.

Med styrkingen av kvalitetene på vinen, så er kontrasten til Rioja blitt mindre selv om smaken er helt deres egen. Og de beste vinene fra Navarra kan konkurrere med det beste fra den store naboen. Og det med lavere priser.

Selv om rødvin nå har overtatt tronen, lages det fremdeles store mengder rosévin, men av helt annen kvalitet enn tidligere. Hvitvinsandelen er beskjeden og utgjør rundt 5 %, men også her har kvalitet blitt et nøkkelord

Tempranillo har en sterk posisjon, men regelverket i Navarra gir også en viss frihet til å velge utradisjonelle druesorter som bl.a. ikke tillates i Rioja. Det har medført at franske druer som Cabernet Sauvignon og Merlot har blitt relativt sterkt representert, og er med på å prege områdets vinstil. På hvitvinsiden dominerer den forholdsvis nøytrale Viura, men stadig flere tar i bruk Chardonnay.

Klassifikasjon.

Vinene fra Navarra deles inn i ulike kvalitetsklasser.

  • Tinto Roble – min 90 dager fatlagring
  • Crianza – 2 års lagring, min 12 mnd fatlagring.
  • Reserva – 3 års lagring, 12 mnd fatlagring, 24 mnd flaskelagring.
  • Gran Reserva – 5 års lagring, 24 mnd fatlagring, 36 mnd flaskelagring.
Vin på Vinmonopolet.

Det finnes en rekke gode viner fra Navarra på polet. Om vi beveger oss opp i den dyre enden, så har vi Desierto de Azul y Garanza 2010 med sin dype, mørkerøde farge, nydelig duft av solbær, kirsebær og fat. Og en nydelig smak av frukt, en lang og nydelig ettersmak.

Beveger vi oss over i den billigere enden, så får men veldig mye for pengene med Gran Feudo Reserva 2008. For bare, og jeg mener bare 120 kroner, får man en vin med en mørk rødfarge med et aldri så lite mahogni skjær i kanten. Man får en god opplevelse på duften av fat, røde bær og noe krydder. Og smaken er mye mer en 120 kroner med sin frukt, godt balansert syre og lange ettersmak.

Så konklusjonen er, Navarra er vel verdt å bruke en stund på.

 

 

 

DEL
Forrige artikkelUkens Øl.
Neste artikkelBokkøl-Parfait med eple-ingefær saus.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here