Hvilke italienske viner er best? Jeg har fått det spørsmålet en del ganger. Og jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal besvare det.

Enten kan jeg lage en liste med de italienske vinene jeg har gitt høyest poeng, eller så kan jeg liste opp de som har gitt meg best opplevelser. Og det er det siste som jeg falt ned på.

Rødvin.

COS Frappato 2015 Italia, Sicilia

Jeg ble så glad første gangen jeg smakte denne. Dels for at jeg ikke hadde forventet meg noe spennende, jeg mener, flaska så jo litt kjedelig ut og fargen var jo så lys. Også var det bare en fantastisk opplevelse. Dette er det jeg skrev i notatene mine: Vin har en lys rød farge. Elegant duft av røde bær fra hagen samt en anelse blomster. Smaken lever opp til duften, med en god frukt og en perfekt balansert syre og sødme. Lette tanniner. En riktig god ettersmak. Vinen for lyst kjøtt og kos. En ekte løp og kjøp vin.

Villabella Vapolicella Ripasso DOC Classico Superiore 2014 Italia, Veneto.

Akkurat som med COS Frappato, så var denne en fantastisk positiv overraskelse. Da jeg smakte denne første gangen, så var jeg godt og grundig lei av Ripasso viner. Så jeg tenkte at nok en med noe søtt kliss. Men snakk om å ta feil. Først ble jeg forelsket i fargen. Den var djupt rød klar rød. Så kom duften med en lekker duft av kirsebær, plommer og hint av krydder og litt fat. Smaken var så rund og bløt. Med kirsebær og frukt og noe jeg ikke klarte å sette navn på. Og den var så tett på perfekt balansert syre og sødme som det går an. En lang og elegant ettersmak. Passer glimrende sammen med storfe. For meg var dette en fantastisk vinopplevelse og jeg ønsket bare at jeg hadde flere flasker av den.

Occhipinti Il Frappato 2014. Italia, Sicilia.

Om noen hadde fortalt meg at noen av verdens beste rødviner skulle dyrkes på Sicilia den gangen jeg ble interessert i vin, ville jeg trodd vedkommende hadde gått av skaftet. Men vinene til Arianna Occhipinti beviste noe helt annet for meg. Hennes Frappato hadde en klar, lys rubinrød farge. En god duft av jordbær og en anelse fersken. Smaken lever opp til duften med sin flotte fylde, røde bær, sin fruktighet og godt balansert syre. Lang og god ettersmak. Passer sammen med lam og storfe. Et virkelig godt kjøp.

Carussin Barbera di Asti Cru Lia Vi 2014. Piemonte Italia

Jeg må bare ha med denne fra Piemonte. En hverdags vin som gleder meg hver gang jeg åpner en flaske. En av grunnene er historien bak navnet til vinen. ”Lia Vi” er den piemontesiske betegnelsen på den lille spurvefuglen rødhalset fluesnapper, som hekker i akkurat denne vinmarken. Det hadde den ikke gjort om vinmarken hadde vært dyrket på konvensjonelt vis, og derfor syntes Carussin at nettopp Lia Vi var et passende navn på både vin og vinmark. Og som jeg skrev da jeg smakte vinen første gangen: Fargen er mørkt, mørkt rød. Nesten over i det svarte. Duften er ung, med kirsebær og blå plommer. Og akkurat som den foregående vinen kan man finne hint av urter om man sniffer godt nok. Smaken er mjuk, men allikevel frisk. Kirsebærene fra duften finner man igjen i smaken. Og man finner også en vel balansert syre og sødme. En riktig god og lang ettersmak. Dette er en vin som ligner poteten. Den kan brukes til det meste. Lyst kjøtt, lam eller svinekjøtt. Men den fungerer også aldeles glimrende som kosevin sammen med en god bok. Meget godt kjøp.

Rosévin.

Villabella Bardolino Chiaretto Classico Organic 2016 Italia, Veneto, Bardolino.

Rosévin har vi begynt å drikke året rundt. Og akkurat denne er en av de bedre opplevelsen når vi snakker om rosé. Første gangen jeg smakte denne vinen, var i Italia. Vi spiste salat til lunsj og så serverte de 2014 årgangen til. En fantastisk opplevelse. Siden har jeg fulgt vinen og det er en riktig bra opplevelse hver gang. Her er notatene fra siste gangen jeg smakte den. Dette er en morsom rosevin. Med en lysrosa farge. Lekker frisk duft av epler, sitrus og bær. Smaken er delikat og frisk. God munnfølelse, bra balansert syre og sødme. Fine bærtoner i ettersmaken. Passer bra til salater og andre letter retter. Aller best til kos. Dette må være en av våren og sommerens bedre roseviner. Virkelig prisverd. Meget bra kjøp.

Hvitvin.

Det er kanskje ikke verdens største hemmelighet at jeg svermer for tyske rieslingviner. Men det finnes en rekke italienske hvite viner jeg er svak for. Og da er det to fra samme produsent som har slått bena en smule vekk under meg. Nemlig Azienda Agricola Coffele.
Coffele er den første økologisk sertifiserte vinprodusenten i Soave Classico. Siden Alberto overtok vingården for over 20 år siden, har han lagt ned en enorm innsats for å kultivere vinmarkene på en måte som ikke skader verken naturen eller konsumentene. Siden den gang har ugressmidler og andre kjemiske sprøytemidler vært bannlyst.

Coffele Ca’Visco Soave Classico 2016. Italia, Veneto, Soave.

Her er mine smaksnotater fra i mai i år.
Fin gulgrønn farge. Lekker duft av epler, sitrus og fine hint av blomster og hyll. Smaken er fruktig, rund og elegant. Lang og fin ettersmak. Passer bra sammen med blåskjell og lange sommerkvelder. En ekte wow vin.
En som fikk opp øynene mine for at det finnes rimelige og veldig bra dessert vin, var denne:

Coffele Le Sponde Recioto di Soave 2015. Italia, Veneto, Soave.

Smakte den sammen med litt ost og hvilken utrolig opplevelse som jeg ville unne alle og oppleve.
Her er de første smaksnotatene jeg hadde om denne vinen.
Fantastisk strågul farge. En himmelsk duft av tørket frukt, honning og en solvarm blomstereng. En nydelig munnfølelse, frisk, rund, perfekt syre og sødme. En ettersmak til evigheten. Kom med ostene eller fruktdesserten. De vil passe perfekt sammen. Årets beste dessertvin? Løp og kjøp!
Det finnes selvfølgelig masser av italiensk vin som kunne ha havnet på denne listen, men akkurat nå, er de blant mine favoritter.

DEL
Forrige artikkelUkens Øl.
Neste artikkelUkens rimelige viner.

Fra Wikipedia.
Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö.
Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here