Det å pynte innendørs ved juletider med kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er ikke en ny skikk i Norge.

Hvor den skikken kommer fra, er uklart. Og hvorfor man gjorde det, vet man heller ikke så sikkert. Om det var for å beskytte seg mot onde krefter eller om man syntes det bare var fint, er det ingen som vet.

Juletreet.

Juletreet er ingen overføring av de tidlige ”grønt skikkene” som vi hadde opprinnelig i Norge. Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga, som var en tysk hansaby, på1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Ganske så kjapt spredte skikken seg til private hjem. Og mer utbredd ble det med protestantismens framvekst. Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605. Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem. » I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse»

Svensken kom først i Skandinavia.

Det var svenskene som først falt for den tyske skikken med juletrær. På Stora Sundby gård i Södermanland ble det pyntet juletre så tidlig som i 1741. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, safranskringler og lys.

I Norge.

 

Julekort 1917.

Det første kilden om juletreet som er funnet i Norge, er fra 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk, som ble innført til Oslo av en frøken Weinschenck i hans barndom. ”Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. Blandt Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.”

Johan Sebastian Welhaven nevnte juletreet i et dikt fra 1836, Henrik Wergeland i ”Vintersang” i 1840. To andre kjente juletrebeskrivelser fra juletreets barndom i Norge finnes i et brev fra Jørgen Moe, som feiret jul med juletre på Nes jernverk i 1843, og i prestefruen Gustava Kiellands erindringer fra Lyngdal fra årene 1837-1854.

I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra embetsfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. Juletrefester i skolen fikk stor betydning for spredningen av juletreet fra 1880-årene og i tiårene framover i enkelte deler av landet, andre steder var det juletrær i private hjem før skolen på stedet begynte å arrangere juletrefester. Det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet, til noen isolerte steder kom det ikke før i 1930.

Protester.

Men ikke noe nytt uten at prestene og trossamfunnene protesterte. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd. Også på Sør-Vestlandet ble det av enkelte sett på som gudsbespottelse å synge salmer rundt et pyntet tre. Andre steder var man i begynnelsen skeptisk til å ta i bruk ”byskikker”.

Så det er vel en trøst da, at det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på Universitetsplassen i Oslo i 1919 av Frelsesarmeen.

Forrige artikkelUkens Vin.
Neste artikkelUkens Øl.
Vidar Pedersen
Fra Wikipedia. Vidar Pedersen (født 1956 i Lillestrøm) er en norsk forfatter og journalist. Han har skrevet kriminalromaner, science fiction og historiske romaner. Arbeidet som journalist for blant annet NDR, SR, TV2 Danmark og Tidningen Arbetet i Malmö. Vidar Pedersen flyttet fra Norge i til Danmark 1978, der han studerte ved AUC i Ålborg. Etter endte studier, arbeidet han som reporter ved en rekke konfliktområder.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.