Hvitvin fra Franken. Hvitvin, del 3.

bocksbeutelFranken er det vindistriktet med de rare, runde flaskene de fleste av oss har sett på polet eller når vi har vært ute å reise.

Franken, i dag en del av Bayeren, har det vært dyrket vin i årtusener. Lenge før romerne stakk innom. Men, det var først i det 800 århundret at man finner dokumentasjon for vindyrkingen. Det med et gavebrev fra Karl den Store til Hammelburg i 777 og til Würzburg i 779. Gavebrevene var for å beskytte mot kirken og alle klostrene som laget messevin og vin som medisin. Og vin dyrkningen skjøt fart. I middelalderen var Franken det hurtigst voksene vindistriktet i det ”Det hellige Tysk-Romerske riket” nord for alpene. Det ble dyrket vin på nesten 40.000 hektar land. I begynnelsen av 1900 tallet, hadde vinmarkene krympet til cirka 2000 hektar, mens det i dag dyrkes vin på 6000 hektar.

De viktigste vinområdene i Franken.

Untermain am Mainviereck:

På den vestlige delen av Mainvierecks, dyrkes det hovedsakelig rødvin. Først og fremst av Frühbrugunder og Spätburgunder. (Pinot Noir) Grunnen er at dette området har de beste forutsetningene. Både klimatisk og geologisk. Vinene holder en veldig høy standard og, vil jeg påstå, kan måle seg med noe av det beste som produseres av Pinot Noir. Finner du vin fra Centgrafenberg i Bürgstadt, så slå til. Det er kanskje den beste rødvinsmarken i Tyskland. Og det er kanskje ikke en tilfeldighet at Gault Millau WeinGuide kåret vindbonden Paul Fürst som verdens beste vinbonde i 2003.

Maindreieck

Her dyrkes verdens beste Silvaner. Mens drua kanskje blir litt neglisjert andre steder, har man her klart å få frem noe av de beste hvitvinene som finnes. Best kjent er nok Würzburger Stein. Vil du ha en sjeldent god opplevelse, så finn en vin herfra. De viktigste stedene i dette distriktet, er Würzburg, Thüngersheim, Randersacker, Sommerhausen, Frickenhausen am Main, Sulzfeld am Main, Sommerach, Escherndorf, Nordheim, Volkach, Hammelburg (Den eldste vinbyen i Franken) og Stetten.

Druer.

Silvaner ble betraktet som den typiske drua til frankenvin. Men, de siste tiårene har drua blitt fortrengt av en rekke andre druer. Så i dag, så dyrkes det:

  • Müller-Thurgau 31,4 %
  • Silvaner 20,4 %
  • Bacchus 12,2 %
  • Domina 5,7 %
  • Kerner 4,6 %
  • Riesling 4,6 %

Man kan ikke skrive om Franken uten å nevne den karakteristiske flasken. Bocksbeutel har sin form etter en pungen til en geitebukk. Det ble besluttet i 1729 at de beste vinene skulle fylles på denne typen flasker. Men, hvor gammel flaskeformen egentlig er, er det ingen som riktig vet. En av teoriene er at flasken ble skapt for å kunne frakte vinene på en enklere måte, uten at den rullet rundt eller vekk. 1989 ble det besluttet i EU at flasken kun kan brukes til frankenvin, samt i et enkelt vindistrikt i Portugal.

To steder verdt å besøke.

Stiftung Juliusspital Hospital
Stiftung Juliusspital Hospital

Om man vil prøve frankenvin når den er som best, er det en ide å besøke Juliusspital i Würzburg. Klostret ble grunnlagt av Julius Echter i1573 da han ble valgt til biskop i Würzburg. Fortsatt den dag i dag, så brukes overskuddet av vinproduksjonen til klostrets sykehus og fattigvesen. I kjelleren finnes en meget hyggelige restaurant hvor man kan spise lokal mat og smake seg igjennom Juliusspitals forskjellige viner. Om man er flere, så kan man jo gjøre som de tyske vinbøndene gjør, bestille inn et par forskjellige vin vær og smake på hverandres vin. Gir mang en god diskusjon.

Et annet sted som er virkelig verdt å besøke i Würzburg, er Bürgerspital zum Heiligen Geist. Det ble grunnlagt 1340 tallet som en stiftelse for gamle og fattige. De har siden den tid holdt til på samme adresse på Semmelstraße 2 og i stort sett samme bygninger frem til slutten av mai 1945 da en gruppe amerikanske soldater smadret store deler av området etter å ha forlystet seg med stedets vin.

Bürgerspital har 110 hektar vinmark og de eier blant annet den berømte vinmarken Stein. I dag så går overskuddet til å ta hand om ca. 800 geriatriske pasienter.

Mandag kommer siste del om hvitvin i Tyskland.

Del en om hvitvin kan du lese her og del to her.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.