Av Gunnar Skoglund.

Vi har alle tenkt tanken, en eller annen gang. Å bare hoppe av hele hverdagen, og heller bli vinbonde.

Peter Veyder-Malberg var inne på samme tanken han også. Og han gjorde noe med det. Blod. Svette. Tårer. De vanlige innsatsfaktorene har absolutt vært i sving. Ikke rart han fortjener en pust i bakken.

FØDT OG OPPVOKST I ALPEBYEN SALZBURG,

kom naturlig nok pasjonen ikke nedarvet gjennom flere generasjoner med vinbønder og vinmakere før han. Peter var bygutt. Utdannet innen økonomi, markedsføring og grafisk design. Og på slutten av åttitallet besto de lange arbeidsdagene hans også av en ikke ubetydelig representasjonskonto. Sene kvelder. God vin. Og slik begynte for alvor vininteressen.

I 1990 SLO DET HAN.. «Hvorfor ikke bare gjøre det jeg egentlig vil gjøre, i stedet for at jeg før eller senere faller om med hjerteinfarkt og topplønn?» Svaret på spørsmålet var såre enkelt. Han ønsket å starte sin egen vingård. Men det gjør man jo bare ikke sånn helt ut av det blå. Kunnskap må til. Kapital må til..

OG MED DET VAR VOKSENOPPLÆRINGEN I GANG.

I Sveits og California ble det teoretiske grunnlaget for vinmaking og vindyrking lagt på starten av nittitallet. Arbeidserfaring ble høstet over mange år. Over hele verden. Napa Valley. Toscana. Sveits. Baden i Tyskland. New Zealand. Og deretter 14 år hos Schlossweingut Graf Hardegg i Østerrike, hvor han blant annet konverterte den store gården over til biodynamisk drift. Først i 2008, 18 år etter hjerteinfarket som heldigvis aldri hendte, startet jordnære og fokuserte Peter sin egen lille vingård. Weingut Veyder-Malberg. I Spitz, Wachau.

I DAG. NI ÅR ETTER, ER DET FORTSATT SMÅSKALA.

De gamle og restaurerte terasserte vinmarkene hans i vakre Wachaus bratte skråninger dyrkes biodynamisk. Omtrent alt er ren manuell håndkraft – 4 hektar vinmark (snaut 6 fotballbaner) hvor mesteparten aldri har sett et traktordekk. Det er høyintensitet muskelkraft som skal til, og vinmarkene hans krever 5-10 ganger flere arbeidstimer enn de på flatlandet. Alt handler om jordsmonn. Sunn jordsmonn. Med riktig struktur og biomangfold. En jord full av liv.

«DET MÅ FUGLENE VITE».

Ordtaket er kjent for de fleste. Og fuglene i Spitz vet. De vet når druene er modne. Og Peter vet. At fuglene vet. Innhøstingen starter når Peter ser at fuglene begynner å forsyne av druene. Peter venter ikke på et laboratorie skal fortelle at druene har nådd et forhåndsbestemt (høyt) sukkernivå. Han ønsker friskhet, og ren, transparent smak som reflekterer vinmarken.

Flotte tilbakemeldinger fra vinpressen og ivrige restauranter gjorde at Peters viner fløy ut av lageret da de ble lansert i november. Men. Hurra! Nå har vi nemlig heldigvis fått brakt de siste få flaskene fra Peters lille lager av siste årgang til Norge. Små partier av hele gjengen.

Liebedich Grüner Veltliner 2015 – Unektelig et vakkert navn på vinen Hochrain Grüner Veltliner 2015 – Subtilt krydret fruktighet.

Bruck Riesling 2015 – Når Mosel møter Pfalz blir det ganske pirrende aromatisk.

Schöner Riesling 2015 – Myk, «moselsk» eleganse. Forfriskende syre som elegant rammer inn restsødmen

Godt Drikke kommer tilbake med smaksnotater.

Kilde: Pressemelding.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here