Frydenlunds Pale Ale. Tilbake etter hundre år.

0
Hadde det ikke vært for skipperen Mads Langaard, som grunnla Frydenlund Bryggeri i 1859, så ville vi aldri smakt Frydenlunds Pale Ale.

Frydenlund2[2]Han hadde god nese for business og hans ambisjoner for Frydenlund strakte seg langt utover landets grenser; han ville selge øl til hele verden! Det var storhetstid for den norske handelsflåten og han så et marked for å eksportere øl fra Norge, spesielt til varmere land som hverken hadde godt klima for brygging, eller kjøleteknisk utstyr og kompetanse. Til dette trengte han et bryggeri med nok kapasitet. Dernest trengte han hjelp av den norske handelsflåten til å frakte ølet over verdenshavene. Og sist men ikke minst, måtte han utvikle et øl som tålte de strabasiøse ferdene og varmen som ventet under andre himmelstrøk. Høsten 1865 var ølet for tropene klart; «et øl der taalte alle vanskeligheter under sterkt skiftende temperaturer».

Frydenlund Pale Ale ble raskt en velkommen drikk ute i den store verden. Mads Langaards Frydenlund hadde klart å bli første nordeuropeiske bryggeri som lyktes med å eksportere øl til tropiske deler av verden. I følge våre data var Frydenlund Pale Ale, som kom senere på markedet enn IPA, aldri noen eksportartikkel til India men den ble faktisk sendt så langt som til Australia og Sør-Afrika.

Som all annen suksess, så varte den bare noen ti år. Men, de nådde å få et varemerke. Mads Langaards egne initialer ML i kombinasjon med en stjerne, ble Norges første registrerte varemerke. Etter den første verdenskrigen, var det definitivt slutt med Pale Ale og Frydenlund begynte å brygge øl etter bayerske tradisjoner.

Frydenlund Pale Ale tilbake.

Men nå er Frydenlund Pale Ale tilbake. Ringnes har ved hjelp av gamle dokumenter, analyser og kunnskap om råvarene og bryggmetodene fra 1800-tallet, rekonstruert den gamle storheten. Bortsett fra at det originale globetrotterølet fra 1800-tallet hadde en noe høyere alkoholprosent, er dagens utgave tett opp til forgjengeren. I utviklingen av den nye versjon har de brukt både tid og ressurser for å finne den rette smaken . De har funnet en riktig blanding av crystal malt og lyst malt. Innslaget av crystal malt bidrar til ravfargen på ølet.

Frydenlunpale aleRingnes skriver i sin pressemelding at ” Blant Carlsberg sin samling på 40 000 gjær fant vår gjærforsker Zoran Gojkovich ut at han skulle titte nærmere på vår skotske samling med gjær. Vi testet ut åtte forskjellige overgjær før vi fant en vi syntes passet. Denne overgjæren er en fleksibel overgjær som oppfører seg helt forskjellig ved forskjellige temperaturer. Frydenlund Pale Ale er gjæret ved ganske høy temperatur som gir en rask forgjæringstid og som etterlater en veldig ren aroma med lite estere.”

For å få en litt mer moderne vri på humlekarakteren, har bryggeriet valgt å bruke amerikansk humle; Columbus/Tomahawk/Zeus. Dette er bitterhumle som ofte brukes som aromahumle for å gi et lett preg av sitrus i duften på ølet. De bruker også Magnus og/eller Zeus som bitterhumle. Britiske ales lages ofte på humlesorter med tydeligere granbar og harpiks preg, mens deres moderne versjon er litt «på en båt så vidt ute i havet utenfor England, på vei vestover…»

Kilde. Pressemelding.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here